Hvorfor kan ikke smerte mles i grad av handling?

Jeg gr rundt i byen. Kanskje i et annet land til og med. Plutselig ser jeg en jeg kjenner, helt tilfeldig. Jeg tenker "Gud, for en liten verden vi lever i"- en frase vi alle har vrt borti fra tid til annen. I Oslo er alle koblet til hverandre p ett eller annet vis, og det fles som at den store verden vi trodde vi levde i da vi var sm, har krympet med tiden. Vi alle gr rundt i vr egen lille boble. Og alle har en fortid. Men hvor bra er egentlig denne fortiden? Jeg er i en forsamling.. frst den ene, s fler.. En etter en begynner de dele sine livshistorier. Til en fremmede vil det vre solskinnsdager, til nre vil det vre deres mrke hemmeligheter og grusomme fortid. Alle har en fortid. Jeg sitter og ser utover forsamlingen, tenker.. hvorfor har alle det s vondt? Kanskje ikke akkurat n, men fortiden er sr.

Jeg brer p bortgjemt smerte jeg ogs. Men den er s fjern at jeg ikke vil dele. Ser den lysets dager, vil den bare pne mine grodde sting. Det er best bare la fortiden vre gjemt. Hvertfall for n. Der srer den hvertfall ikke den som glemte. Mens jeg sitter hrer p ulike historier klarer jeg ikke slutte tenke p at alle har det vondt, alle har noe dele. Alt fra den vonde smerten av grue seg til en eksamen de ikke er forberedt til, til bli mishandlet hjemme. Handlingene er ulike, men smertene kan vre like vonde bre. Er det derfor vi deler? For slippe bre p smerten alene?





En gutt i et land der det er krig, opplever bomber, drap, tap og mange fler utenkelige hendelser. Men for han, er det den verden han lever i. For han finnes det ingen ting annet. Og den smerten han sitter inne med er en smerte han deler med tusener andre i hans samfunn. Alle vet hvordan han har det fordi de sitter p samme smerten. De har blitt vant med leve i frykt og redsel. Han er sulten. Hver dag er en kamp om overleve, og det lille han fr i seg av nring er ikke nok. Han er redd for d, men hpet sitter fremdeles i han. Kanskje det en dag vil ta slutt, kanskje overlever han i dag. Men han kan ikke gjre annet enn ta en dag av gangen.

P den andre siden av jorden er det en annet barn som har smerte. En liten jente. Hun lever i en annen type krig. En krig om se best ut. Hun sliter med selvbildet og spiseforstyrrelser. Hun lever i en verden hvor man skal vre perfekt. Hver dag ser hun seg i speilet og ser en svr hval. Det er ikke det alle andre ser, men hun ser det. Hun er helt alene om dette. Det er hvertfall det hun tenker. For alle vennindene er er tynne. Hver gang hun skal spise fr hun en klump i magen. Hun vil ikke, men hun m. Hun ser en pistol faren har i skuffen. Og vi vet hva hun tenker. Smerten hun brer p er for vanskelig sitte inne med. Hun vil d. Kanskje ikke d, d. Men hun vil leve i en annens kropp. En som har den kroppen hun nsker. Men det er ikke mulig.

Sett fra utsiden ville man kanskje sagt at det uten tvil er gutten som har det verst. Det er han som har sterkere smerte. Men hva vet vi? Det gr faktisk ikke an mle sin egen smerte med en annens. For det er kun du som vet hvordan du har det. Andre kan ha det lignende. Relatere seg til deg. Men mle smerte ut i fra handling er s og si umulig. Folk hndterer ting forskjellig. Vondt for meg, trenger ikke vre vondt for deg. Vi mennesker har lett for synes synd p oss selv, og tror hele verden handler om oss. Alt vi gjr i hverdagen kan virke s utrolig viktig, og hver minste detalje blir blst opp til kjempe store ting. Men hvis vi zoomer ut enkeltindivdet, og ser jorden fra verdensrommet. S ser vi ikke mennesket engang. Vi ser bare en planet som trenger jobbe sammen i felleskap for fungere. S neste gang du mter en som vil dele sin smerte, ikke prv konkurrere med din egen smerte. Men prv forst i stedenfor.

Hvorfor er jeg sjalu?




Jeg er en jente, fint sagt ung dame. Jeg ser p meg selv som en veldig intelligent ung dame. Gjennomsnittlig pen og en veldig normal kropp kan jeg si. Med andre ord har jeg god selvtillit og er noks fornyd med den jeg er i dag. Men selv om jenter og gutter er fornyde med seg selv, og trygge p partneren, hvorfor er vi da sjalue? N snakker jeg ikke de sykelig sjalue, men snn vanlig klump-i-magen sjaluisi.

Vi jenter er veldig ulike fra gutter. Det ble til og med lagd en bok kalt "Mars og Venus" som handler om de ulike faktorene som skiller oss fra hverandre i handlinger og tankemnstre. Jeg har ikke lest den selv, men den skal visstnok vre ganske bra hvis man vil forst seg p det andre kjnn. Men tilbake til poenget. Vi er ulike av natur, og vi har vanskelig for forst hverandres indre tanker. Vel.. jeg mener oppriktig nok at jeg forstr meg p hvordan menn tenker (i dette tilfelle min mann), men at menn ikke alltid forstr seg p kvinner. Med ikke alltid, mener jeg aldri. Aldri p den mten at de forstr vr side av saken. De kan forst konteksten, overskrifter, overflater, emner osv. men ikke den virkelige betydningen av hva vi prver formidle.

Uansett. Jeg tror nok mange jenter eller unge damer vil kjenne seg igjen i det jeg skal fortelle dere n. Det finnes jo forskjellige jenter ogs. Og ikke minst ulike menn. S det er ikke sikkert dette innlegget er for alle. Men helt sikket for en del. Nr det er sagt s fler jeg at jeg har vrt utrolig heldig og funnet gullfisken. En mann som er verdens beste far. En jeg fler meg super trygg med. Den perfekte mannen som aldri kunne ha vrt utro. Jeg mener ALDRI kunne ha vrt utro. S hva er det jeg er s sjalu for da? Halo! Det er jo jeg som vkner opp med han hver morgen. Det er jeg som er s heldig og har han. Ingen andre. S hva er egentlig greia? Jeg skal fortelle dere om et scenario som skjedde for ikke s lenge siden:

Kjresten min skulle ut med en veldig god kompis. Jeg var s glad for at han endelig skulle ut kose seg med gutta. Han er jo tross av alt en herlig pappa med pappaperm som ikke kommer seg ut s ofte. Kvelden var ung og de danset p dansegulvet. Kompisen min ba han om danse med en jente som likte kompisen, fordi han ikke orket selv. S han gjorde det. Nesten hele kvelden. Dette gjorde meg ingenting. Alkoholinntaket ble strre og de bestemte seg for ha naspielet p hotellet som kompisen og noen jenter hadde booket. S der satt de. Jenter og gutter p en stor suite. En utrolig pen jente kom bort til kjresten min. Hun prvde seg inntenst. Han er den trofaste mannen som han er, og aviser litt hflig. Men samtidig er han en flrt av natur, men ingen baktanke. Hun prver igjen... og igjen..og igjen, samidig som at alkoholinntaket stiger. Hun er pen og forfrende. Hjemme har han er kjreste som ikke har gitt han like tilfredstillende tilbud som hun kan gi han. Det er lenge siden han har hatt sex pga. den lille babien som ligger trygt og rolig i sengen sin hjemme. Men foran han str det en vakker jente, helt klar. Han tar henne ned ved siden av seg, og tar frem telefonen. Der viser han henne et bilde av meg, og et bilde av lille Olivia og sier "beklager, men jeg kan ikke". Han tar s tak i kompisen sin og sier at han m hjem.

Gjorde han ikke det riktige her? Hva mer kan jeg forvente? Hvorfor er jeg sjalu? Jeg skal fortelle dere hvorfor jeg har en klump-i-magen sjalusi her. Jeg, som den intelligente unge damen som jeg er forstr jo selvflgelig alt (dette er det jeg tenker i hodet mitt, og jeg skriver s dere skal forst). Jeg vet hva kjresten min tenker i sitt hodet, uten at han trenger forklare meg det. Der str hun, kjempe vakker foran han. Han vet han ikke kan, men inne i hodet hans lper tankene fritt. Han tar et blikk opp og ned. Ser for seg at en og en knapp kneppes opp p blusen hennes. Han ser ogs for seg at det trange skjrte hun har p seg sklir sakte men sikkert opp p hoftene. Han tar tak i hnden hennes og vrir henne rundt s hun str med sin bare rygg til.. og resten forstr dere vel av dere selv. Men s rister han p hodet og tenker. Nei, gud. Er det verdt det i morgen? Er det verdt risikere hele fremtiden min, mot noen minutter nytelse idag? - og tar s tak i kompisen for fortelle at han skal hjem.

Hvorfor jeg tenker dette om min perfekte mann som aldri ville vrt utro? Vi jenter er nemlig slik: Mange av oss har god selvtillit. Vi liker bli sett p av andre gutter, vi liker f annerkjennelse fra andre gutter (og jenter), vi liker gjre oss sexy foran andre gutter slik at de vil ha oss, slik at tankene dems lper lpsk. Hvorfor tror dere at jenter kliner p fester? Tviler p at det er fordi man nyter det samme kjnns intime nrvr. Det er vel heller for pirra mannen, fordi vi syns det er en tilfredsstillelse. Hvis jeg skal snakke som en singel jente. Jeg ser en gutt, drit fint.. jeg tenker han skal jeg ha! Jeg gr bort til han med selvtillit.. stooopp! Han har kjreste.. Vel det stopper ikke meg hvertfall. Jeg kjenner ikke kjresten, og det eneste jeg er interessert i er vekke en interesse hos han. Jeg vet med meg selv at jeg kan f han til tenke. Gjr jeg ting p rett mte, s vil jeg klare trenge gjennom hans murer av trofasthet, og det vil oppst nakenbilder av meg i hans hodet. Det behver ikke utarte seg til at han fysisk gjr noe. For det har man ikke kontroll over. Men tankene til en mann er svake. De er drevet av sexlyst, og det er til syvende og sist det som popper opp i hodet hans. Vel, oppdrag fullfrt. Dette kan enhver jente med nok selvtillit klare, og dette er nok slik de fleste single jenter med nok selvtillit ogs tenker.




S i det kjresten min gr ut dren for dra p et utested, blokker jeg alle tanker. Jeg vil ikke tenke snn at dette kommer til skje. Da ender jeg opp med bli lagt inn p sykehus. Jeg hadde da ikke egnet meg i et forhold fordi jeg hadde blitt sykelig sjalu. Derfor legger jeg Olivia, skrur p tvn og tenker p alt annet enn hva som foregr i hodet p min fantastiske mann. Men nr jeg fr hre om slike hendelser, det er da jeg begynner tenke. Gutter er gutter, og de klarer ikke slutte se, de klarer ikke slutte tenke. Og det er helt greit. Det er slik de er bygd opp. Derfor er det alltid greit gi dem noe fr de gr ut den dren slik at lysten ikke er like stor nr de er der. I dette tilfelle hadde jeg ikke gjort det. Og jeg vet at tankene lp lpsk kl. 05.00 p en mrk suite med en fin dame som var interessert.

Derimot nr en gutt er sjalu, er han ikke sjalu fordi han tror at dama skal vre utro. For nr en jente har funnet seg en mann finnes det ingen andre menn der ute for dem. Nr de ser en fin gutt tenker de p han som et objekt, ikke en sexpartner. Vi ser ikke for oss lange intime scenarioer med dette individet. Vi ser bare en fin gutt. Om en jente skal begynne tenke slik m det vre flelser involvert, og det blir det sjeldent nr man treffer en fin gutt ute bare en gang. Gutten er derimot sjalu fordi han VET at andre gutter kommer til se. Han vet hva andre gutter tenker, han ser for seg at andre gutter har full sex med jenta si i hodet. Og det er det som skiller oss fra hverandre.

21, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk p bildet for komme til bloggen hennes.
hits