Hyttetur med jentene:)











































Sofienbergparken

Etter ha vd til teoritentamen (ja, jeg og Nora har fremdeles ikke lappen), tok vi oss en tur til Sofienbergparken for lufte hundene. Dette er Bellas og Mios frste vinter, s sn har vrt veldig spennende for dem. Er de ikke fine nr de lper i snen?:)




Litt monkeybusiness fra Bella og Mio sin side:D

Baller i pelsen. Det ble noen minutter tinings p badet da vi kom hjem:)


#Throwback

Bella ble forresten 1 r den 20. januar. Husker da jeg fikk henne som det skulle vrt i gr<3




"Du er ikke verdt en dritt!!"

Nr jeg skriver dette blogginnlegget er jeg ganske sikker p at jeg skriver p vegne av de fleste statister her i landet.

Statister i Norge blir ikke tatt vare p. N m jeg presisere at denne pstanden er basert p mine erfaringer. Ett unntak var "I kveld med Ylvis". Der var de veldig informative, hyggelige og imtekommende og vi fikk mat og drikke og selvflgelig betaling. Jeg vil veldig gjerne dele to opplevelser med dere, som ikke er s veldig hyggelige. Jeg liker ta oppdrag som bde er store og sm, og en statistjobb er s liten at den nesten ikke er betydelig. Jeg tar ikke slike oppdrag for "komme p tv", for da mtte jeg ha gjort noe helt annet. Men det er erfaringen og opplevelsene jeg er ute etter. Betalingen er heller ikke bra, og timene er lange.





Opplevelse nr.1: Jeg og Dimitrij ble spurt om vre statister i en reklamefilm for helsedirektoratet, betalingen var helt grei og siden det bare var i 3 timer var det ganske bra. P settet satt jeg i en taxi med en som har sttt bak kameraet i mange reklamefilmer og kunne alt om dette. Jeg fikk klar beskjed av han om at jeg, som statist ikke var verdt en dritt. Jeg skulle holde helt kjeft, ikke stille sprsml, og kun gjre det jeg fikk beskjed om. Det han sa gjorde meg litt skremt, s jeg gjorde akkurat det. Da klokken var 20.00 og innspillingen for statistene var ferdig spurte de meg og Dimitrij om vi ville bli med videre for f noen strre roller, selvflgelig uten ekstra betalt, men vi skulle vre med til peppes, f i oss litt mat og vre med p ett opptak til. Dette var p vinteren i fjor, og det var mange minusgrader ute. Vi hadde p oss "festklr" alts kort kjole, tynn kpe og hyhelte sko. Dimi hadde dress, kpe og pensko (kaldt!!). Skuespillerne skulle ta ett opptak ute i gaten hvor de syklet, og s skulle de plassere oss inn ett sted der. Vi mtte st ute vente i tilfelle de mtte ha oss p sett. Derfor ble vi stende, stille, ute i kulden, i flere timer. Heldigvis hadde de et partytelt med en varmeovn under et bord. Jeg satte meg der for varme mine stivnede tr for klare fortsette, men da fikk jeg streng beskjed om at der var det ndt til vre ledig plass tilfelle skuespillerne trengte varme seg, s der kunne ikke jeg sitte. Jeg var s sliten kald at jeg bare hadde lyst til grte. Og den respektlse holdningen de alle hadde overfor oss som "bare var statister" var kvalmende. Vi var virkelig ikke verdt noe. Og jeg skjnte hva han mente, han jeg satt i taxien med. Dimi holdt rundt meg for gi meg varme, mens han strk armene mine og sa "de skal snart bruke oss Heidi, bare vent litt s skal vi bli brukt til noe, s fr vi dratt hjem". Flere timer hadde gtt, jeg kjente ikke lenger trne mine. Da klokken passerte midnatt fikk vi beskjed om at de ikke trengte oss og at vi mtte fikse oss skyss hjem selv fra Skyen. Alt av trafikaltrafikk hadde stoppet g, og eneste alternative var taxi. Da var det heldigvis en snill dame som sa hun kunne kjre oss hjem. Da jeg kom inn dren hjemme falt jeg sammen p gulvet, jeg hulket i over en time. Jeg var s knust. Jeg har aldri blitt behandlet p den mten i hele mitt liv. Blikkene de gav oss under innspillingen som at vi ikke var verdt en dritt, mten de snakket til oss p, at de "skulle bruke oss, og at vi mtte st ute, klare til enhver tid i tilfelle de skulle bruke oss", ogs ble vi sendt hjem etter mange timer. Jeg var bare nedbrutt av hele situasjonen, sliten, kald og skuffet gikk jeg til sengs.


Opplevelse nr.2: Her om dagen skulle jeg og en vennine av meg vre statister i musikkvideoen til Alexandra Joner. Alle hadde ftt beskjed om at det startet 16.00, s vi bestemte oss for mte opp 15.30 for kunne sminke oss ferdig. Jeg var fullt klar over at slike ting tar tid, og at det fort oppstr forsinkelser. Dermed regnet jeg ikke med vre hjemme fr 22.00.

Kl. 16.00 fikk vi beskjed om at vi ikke skulle ta p oss kjolene fr 16.30 og at det mest sannsynligvis startet rett etter det. Jeg ble glad for f en halvtime ekstra sminke meg p. Men da klokken nrmet seg 17.45 og vi enda ikke hadde ftt noen videre beskjed om hva som var oss i vente, begynte jeg kjenne meg sliten og irritert. To timer hadde vi vrt der n, og vi visste ikke hva vi skulle gjre som statister, vi visste ikke hvor lenge vi skulle holdet p, vi fikk ikke betalt, vi fikk ikke mat og drikke og vi ante ikke nr vi skulle starte. Med en brdskive i magen som jeg hadde ftt i meg p morgenen begynte jeg bli sulten, og for str salt i sret kom den samme damen som sa vi skulle starte rett etter vi hadde ftt p oss kjolene inn dren med et pizzastykke i hnden og informerte om at det ble forsinkelser fordi skuespillerne og de som jobbet der var nede og spiste. Jeg har faktisk aldri vrt p et oppdrag hvor jeg ikke har ftt betalt, og hvertfall ikke opplevd ikke f mat og drikke. Det minste man kan forvente seg er et lite bord med noe frukt/kjeks eller vann/kaffe. Da klokken var passert 18.15 gikk jeg bort til Rolf rjan som stod for filmingen for hre nr det startet. Jeg prvde informere om at vi hadde ventet i godt over tre timer, og at vi var blitt veldig slitne av ikke ha spist p flere timer. Svaret jeg fikk var snart. Ingenting annet.

Jeg har stor respekt for at slike ting tar tid. Og det at vi ikke fikk betalt kan jeg ikke klage p siden vi aldri fikk noe beskjed om betaling. Men slik business-folk ville sagt "time is money", og nr s mange stiller opp ubetalt i s mange timer er det minste man kunne forventet seg f klare beskjeder om hva som skjer.

Nr det skal sies s koste vi oss nr det frst var i gang. Og Alexandra Joner var en super herlig jente med masse energi. S det var ikke det det stod p. Men jeg skulle virkelig nske at det var en person som hadde ansvaret for oss, som tok vare p oss og gav oss beskjeder underveis. Husk: Statister er ogs mennekser!


Selfie fra musikkvideoinspillingen (Da det hadde begynt, og vi var i litt bedre humr)

Flere bilder fra julen 2014

Her er hele sskenflokken samlet p ett sted i kronologisk rekkeflge fra vestre:D

Fire generasjoner; Mormor, Oldemor med Olivia i hendene og Mamma:)



Mamma, Olivia og Oldefar<3 (og onkel Kimo i hjrnet til venstre)




Olivias frste jul




Julaften i r var helt fantastisk. Alle i familien min var samlet hos mormor og bestefar, noe jeg anser som en perfekt jul som ingen kan sl. Det var ekstra spesielt i r siden det var Olivias frste jul. Selvom vi ikke nsket oss gaver i r (fjor), var gavebunken ganske s stor p slutten av kvelden. Det er jo kjempe koselig at Olivia fikk s mange gaver fra familien som hun kan ha i mange r og se tilbake p. Ingenting er som "frste gang".


Her er hjertetante Tina (min kusine) sammen med Olivia♥ etter vi hadde kledd av henne kjolen siden det ble litt varmt.

Tante Sarah med Olivia<3





21, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk p bildet for komme til bloggen hennes.
hits