Fotoshoot av finalekjolen min


Rart hvordan gjenstander, bilder og mennesker kan gi deg minner om gamle hendelser. Til og med en lukt eller en sang kan f deg tilbake i tid. I dette tilfelle gjelder det finalekjolen min.

I dag skulle vi ta en fotografering for firmaet Emperiai kjolen som designeren Niyan Omerdesignet til meg under den norske Miss Universe finalen. Der hang kjolen, p en svart henger i en hvit kjolepose langs dren. Jeg gikk bort til den, pnet opp posen og tok p stoffet. Det er den merkeligste flelsen. Akkurat som vre i en film hvor du ser flashbacks i sm snutter. I den kjolen l det s mye arbeid, s mange flelser, forventninger og forhpninger. Det var denne kjolen jeg skulle bre nr vinneren ble ropt opp. Den skulle bre meg fram til seier. Jeg fikk ikke en frste plass, men en fortjent andre plass. Men denne kjolen gir meg ikke bare minner om den store dagen, men alle forberedelsene. Vel, dagen er over og jeg sitter igjen med mange flotte minner. Minner som gir meg trer av bde skuffelser og gleder jeg alltid kommer til ha med meg.

I dag ble jeg sminket av ste Maritha Holmsen, som ogs ordnet hret. Det ble fikset p AquaNovo i Gjvik. Det var en spennede dag med ett litt annerledes location hvor vi fikk lne den flotte interirbutikken Kiil som bde gjorde lysettingen og stemningen helt utrolig! Jeg gleder meg til se bildene som kommer ut av det. Men er sikker p det blir flott!

MUA Maritha Holmsen. Etter en lang dag mtte vi f i oss litt Sushi, som er min favorittmat.




Lev et spontant liv!

Siden jeg har fri fra skolen p torsdager og fredager, var planen vre i sengen til jeg ikke orket det mer og deretter dra trene. Men jeg fikk en plutselig melding av Edmond Yang, en fotograf som driver firmaet Yangmedia. Han hadde mistet bde modell og MUA, men hadde holdt av studioet for i dag. Hvorfor kaste bort en shoot dag nr man kan f litt kule bilder. S jeg spratt opp av sengen, ordnet hr og make-up selv, siden ingen av mine MUAr eller hrstylister kunne p s kort varsel, og slang p meg klr s fort jeg kunne. Det finne ut av hva slags shoot man vil ha, emne, klr, hr, sminke osv. er vanskelig finne ut av p to sekunder. Men vi bare prvde oss fram. Som alltid blir det en morsom shoot nr man er p sett med Edmond.

Her er noen tullebilder vi tok:


Sneakpeekfra shooten




Hvem knivstikker seg selv?

ITS KIND OF A FUNNY STORY

For ca. 2 r og 2 mneder siden kom jeg hjem fra noen venner litt sent p kvelden. Jeg tror klokka var rundt 00.30 p det tidspunktet. Jeg bodde fremdeles hjemme hos pappa, og som vanlig kom jeg hjem til at han satt og s p tv.

Jeg husker faktisk denne dagen som om det skulle vrt i gr. Bde jeg og pappa tuller mye, men n tullet han p en provoserende mte. S jeg tuslet inn p kjkkenet, hentet en stor kjttkniv og skulle tulle tilbake p en ikke s fin mte (noe jeg angrer p i dag). Avstanden mellom oss var s stor at jeg aldri hadde kommet til skade han, for det var ikke hensikten heller. Jeg stod i bokseposisjon, venstre fot frem, hyre fot lenger bak, med armene foran meg. Jeg gjentar dette var bare for tulle, og pappa hadde et smil om munnen s ingenting var serist.

Kniven var i min hyre arm. Jeg tok armen forsiktig bakover for s bruke alle mine krefter for f den fram (kan minnes om en uppercut i boksing, bare at den gr fra vre helt bak til g fram, istedet for vre foran og g oppover). Problemet var bare at da jeg forventet se kniven foran meg i min hyre arm, som er en naturlig hendelse nr du sier til kroppen din at den skal gjre en slik bevegelse, s s jeg verken armen eller kniven foran meg. Jeg hadde kjrt kniven 10 cm inn i lret mitt (langs huden vel og merke), en kniv som var ca 20 cm lang utenom skaftet og 5 cm bred p det bredeste. Min frste reaksjon var le. Jeg lo mens jeg snudde meg bort fra pappa. Pappa skjnte ingen ting og s helt forskrekket ut. N var latteren min gtt fra vanlig til hysterisk latter. Jeg kunne se i ynene til pappa at han var forvirret, jeg tror ikke han riktig forstod hva som hadde skjedd fr jeg skrek ut i latter " pappa, jeg har kvnivstukket meg selv, jeg har serist knivstukket meg selv". Dette sa jeg mens kniven fremdeles var langt inni benet mitt. Min hyre arm holdt fremdeles i skaftet p knven, mens min venstre arm prvde dekke til at kniven gikk inn i benet mitt.

N vknet pappa! Han lp bort til meg, tok begge hendene p hodet sitt, s seg rundt, fikk trer i ynene, s p meg og deretter bort igjen. Han kom i en snn panikksitasjon hvor kroppen hans frs, og ordene stokket seg i munnen. Jeg sa at det gikk helt fint for roe han ned, videre tok jeg kniven forsiktig ut, mens jeg prvde stoppe sret fra bl ved holde hardt opp det med min venstre arm. Jeg satte meg s ned p gulvet, og pappa hjalp meg med ta av meg de trange buksene mine, mens jeg konsentrerte meg om holde p sret. Da buksen var nede p knrne og jeg fikk se sret braste jeg ut i grt! Jeg mtte holde begge hendene mine p hver side av sret og presse det sammen, for jeg var liveredd for at det skulle spjre, for det s snn ut.

N var det om gjre f meg til sykehuset. Pappa hadde ikke bil, s jeg ringte Dimitrij og han kom med en gang. Vi satte oss i bilen og kjrte av grde. Klokken var passert 02.00. Det eneste han tenkte p n var f meg s fort som mulig til sykehuset, men det skulle visst ikke vre s lett. I rundtkjringen stod det nemlig gjemt en politibil, s ikke fr vi hadde kjrt 20 meter til kom sirenene p. Dimitrij lp ut av bilen, prvde forklare at hans kjreste hadde klart knivstikke seg selv, og at han n var p vei til sykehuset. Dette mtte de sjekke ut, og pnet dren hvor jeg satt. Jeg smilte hflig og sa det samme som Dimitrij. Men dette trodde de ikke noe p. Vi fikk politieskorte fram til sykehuset, men der mtte de ta avhr av han. Heldigvis klarte de tro p det etter en stund, s da kjrte de videre.

Lesson learned "Aldri lek med kniver"

Den dag i dag er jeg redd for bare plukke opp en kniv, s det har virkelig satt sine spor.




En trist kjrlighetshistorie




Om du ikke har tid til lese denne historen n, vent til du kommer hjem og setter deg. Denne historien fikk trene til trille p meg, og er noe man virkelig kan lre av.

When I got home that night my wife served dinner, I held her hand and said, I?ve got something to tell you. She sat down and ate quietly. Again I observed the hurt in her eyes.

Suddenly I didn?t know how to open my mouth. But I had to let her know what I was thinking about divorce. I raised the topic calmly. She didn?t seem to be annoyed by my words, instead she asked me softly, why?

I avoided her question. This made her angry. She threw away the chopsticks and shouted at me, you are not a man! That night, we didn?t talk to each other. She was weeping. I knew she wanted to find out what had happened to our marriage. But I could hardly give her a satisfactory answer; she had lost my heart to Jane. I didn?t love her anymore. I just pitied her!

With a deep sense of guilt, I drafted a divorce agreement which stated that she could own our house, our car, and 30% stake of my company. She glanced at it and then tore it into pieces. The woman who had spent ten years of her life with me had become a stranger. I felt sorry for her wasted time, resources and energy but I could not take back what I had said for I loved Jane so dearly. Finally she cried loudly in front of me, which was what I had expected to see. To me her cry was actually a kind of release. The idea of divorce which had obsessed me for several weeks seemed to be firmer and clearer now.

The next day, I came back home very late and found her writing something at the table. I didn?t have supper but went straight to sleep and fell asleep very fast because I was tired after an eventful day with Jane. When I woke up, she was still there at the table writing. I just did not care so I turned over and was asleep again.

In the morning she presented her divorce conditions: she didn?t want anything from me, but needed a month?s notice before the divorce. She requested that in that one month we both struggle to live as normal a life as possible. Her reasons were simple: our son had his exams in a month?s time and she didn?t want to disrupt him with our broken marriage.

This was agreeable to me. But she had something more, she asked me to recall how I had carried her into out bridal room on our wedding day. She requested that every day for the month?s duration I carry her out of our bedroom to the front door ever morning. I thought she was going crazy. Just to make our last days together bearable I accepted her odd request.

I told Jane about my wife?s divorce conditions. . She laughed loudly and thought it was absurd. No matter what tricks she applies, she has to face the divorce, she said scornfully.

My wife and I hadn?t had any body contact since my divorce intention was explicitly expressed. So when I carried her out on the first day, we both appeared clumsy. Our son clapped behind us, daddy is holding mommy in his arms. His words brought me a sense of pain. From the bedroom to the sitting room, then to the door, I walked over ten meters with her in my arms. She closed her eyes and said softly; don?t tell our son about the divorce. I nodded, feeling somewhat upset. I put her down outside the door. She went to wait for the bus to work. I drove alone to the office.

On the second day, both of us acted much more easily. She leaned on my chest. I could smell the fragrance of her blouse. I realized that I hadn?t looked at this woman carefully for a long time. I realized she was not young any more. There were fine wrinkles on her face, her hair was graying! Our marriage had taken its toll on her. For a minute I wondered what I had done to her.

On the fourth day, when I lifted her up, I felt a sense of intimacy returning. This was the woman who had given ten years of her life to me. On the fifth and sixth day, I realized that our sense of intimacy was growing again. I didn?t tell Jane about this. It became easier to carry her as the month slipped by. Perhaps the everyday workout made me stronger.

She was choosing what to wear one morning. She tried on quite a few dresses but could not find a suitable one. Then she sighed, all my dresses have grown bigger. I suddenly realized that she had grown so thin, that was the reason why I could carry her more easily.

Suddenly it hit me? she had buried so much pain and bitterness in her heart. Subconsciously I reached out and touched her head.

Our son came in at the moment and said, Dad, it?s time to carry mom out. To him, seeing his father carrying his mother out had become an essential part of his life. My wife gestured to our son to come closer and hugged him tightly. I turned my face away because I was afraid I might change my mind at this last minute. I then held her in my arms, walking from the bedroom, through the sitting room, to the hallway. Her hand surrounded my neck softly and naturally. I held her body tightly; it was just like our wedding day.

But her much lighter weight made me sad. On the last day, when I held her in my arms I could hardly move a step. Our son had gone to school. I held her tightly and said, I hadn?t noticed that our life lacked intimacy. I drove to office?. jumped out of the car swiftly without locking the door. I was afraid any delay would make me change my mind?I walked upstairs. Jane opened the door and I said to her, Sorry, Jane, I do not want the divorce anymore.

She looked at me, astonished, and then touched my forehead. Do you have a fever? She said. I moved her hand off my head. Sorry, Jane, I said, I won?t divorce. My marriage life was boring probably because she and I didn?t value the details of our lives, not because we didn?t love each other anymore. Now I realize that since I carried her into my home on our wedding day I am supposed to hold her until death do us apart. Jane seemed to suddenly wake up. She gave me a loud slap and then slammed the door and burst into tears. I walked downstairs and drove away. At the floral shop on the way, I ordered a bouquet of flowers for my wife. The salesgirl asked me what to write on the card. I smiled and wrote, I?ll carry you out every morning until death do us apart.

That evening I arrived home, flowers in my hands, a smile on my face, I run up stairs, only to find my wife in the bed ? dead. My wife had been fighting CANCER for months and I was so busy with Jane to even notice. She knew that she would die soon and she wanted to save me from the whatever negative reaction from our son, in case we push through with the divorce.? At least, in the eyes of our son?- I?m a loving husband?.

Nye vinterstvler!

Nr sant skal sies, har jeg ikke hatt ordentlige vintersko p lenge. Slitte, stygge Uggs som jeg ikke har behandlet skikkelig er det jeg har prioritert overfor andre sko, fordi de har varmet fttene.

N har jeg siklet p disse vinterstvlene i en god stund, og endelig fikk jeg kommet meg til butikken for kjpe de. Det er kanskje ikke det fineste alternative av sko, men hvilke vinterstvler er det som egentig er s lekre? Vel, disse er i det minste av god kvalitet og holder varmen p fttene (hater virkelig det ordet). Jeg synes ogs de er mye finere enn de vanlige Uggsene folk gr rundt med, inkludert meg.

LITE TIPS:

Jeg syns det er s merkelig hvordan man gir tips til andre, men ikke flger det selv. Dette gjelder generelt de fleste yrker. For snakke for meg selv, frst og fremst, s jobbet jeg i en merkebutikk hvor vi solgte Ugg. Som de fleste selgere gav jeg bort rd om impregnere stvlene minst tre ganger fr bruk. Men jeg selv tok ikke imot mitt eget rd, for jeg var alltid p farten og fikk ikke tid til det. Vel, jeg angrer n. Litt tid til overs har man alltid. Det er bedre bare bestemme seg for gjre det, enn at de skal ende opp som disse stakkarslige stvlene. N er det vann p de vel og merke, men saltet hat gtt inn i skinnet, og de har blitt skrukkete og fle.






A trip down memory lane!

Denne sangen minner meg s sinnsykt om en biltur vi hadde i Mexico. Jeg sov, men vknet fordi jeg syntes sangen var s fin. S jeg syns dere skal hre p den mens dere leser resten av blogginnlegget!:)

Jeg savner Mexico allerede. S mange flotte opplevelser, s mange inntrykk og lrdom og ikke minst s mange gode minner! Og jeg kan stolt si at jeg gleder meg til dere fr se hvor kule treningsklr Babalu har, og jeg hper dere fr lyst p noen sett etter dere har sett bildene og den nye websiden som kommer opp i midten av februar.

P ORDENTLIG MEXICANSK RESTEURANT



LET THE WORK BEGIN!

Nevnte jeg at vi kanskje blir modeller for et av verdens strste golfresorts - Maya Koba ?



I look like an idiot, but girls just wanna have fun!

ANOTHER DAY, ANOTHER SHOOT!





Flinke make-up artisten vr Ida Helene Alms. Om du trenger en make-up artist s kan du g inn HER for kontakt med henne.


A TRIP DOWN MEMORY LANE!



When u eat like a model, u can act like a model!



But, when its the last day, u can eat like a humen being.



Mexico - Noen "behind the scenes" bilder




Mexico - utenom fotografering

Det har dessverre blitt litt lite blogging her nede i forhold til hva jeg kunne nske. Dette fordi vi har fulle dager hvor vi er mye ute uten nett. Men nr sant skal sies er vel det bedre enn sitte p et hotellrom blogge hele dagen. Vi har ftt opplevd s utrolig mye spennende allerede, men det skal jeg fortelle dere om senere.

Hotellet her er helt utrolig! Men for meg er servicen nesten bedre enn utseende, og det har jeg virkelig ftt mye av her. Snille barmhjertige mennesker som vet hvordan man yter service. Ikke nok med det, men jeg syns ogs hotellfrokosten er til skryte av, og der br Norge bedre seg stort!

TRENING ER OGS BLITT EN DEL AV VR HVERDAG HER NEDE! ( eller er dette egentlig sant?)

Den frste dagen hadde vi fri, s da var det masse tid til trening og stranden. Vi trente to ganger, men det har ikke blitt en hverdagssak. Vi har gjort s mye disse dagene, at jeg er helt utslitt nr vi kommer til hotellet, og alt jeg kan tenke p er boblebadet p treningssenteret, og ikke treningssenteret i seg selv.

MIDDAG P HOTELLET

Frste kvelden hadde vi ogs middag p hotellet, da vi fikk smakt p litt typisk mexikansk mat.

Mexico - The room

Da vi kom fram til hotellet fikk vi tildelt 4 rom som skulle deles p 8 personer. Hvert rom hadde 50 kvm med to store dommeltsenger i, og en svr balkong med utsikt utover det flotte krystallbl havet. Jeg og Evelina ble roomies, noe jeg stortrives med:) Sjekk ut hvordan rommene vre ser ut:






Mexico - reisen

P sndag var det dags for avreisen til Mexico. Vi mtte st opp grytidlig p morgenen for rekke flyet som skulle g 06.40. Tidlig stod jeg opp etter en time med svn. Jeg er som regel snn at jeg ikke klarer sove fr avreise hvis flyet gr p natten, for det er s mange ting man skal huske p og s mange tanker s flyr i hodet p n. Mexico av alle ting! Det er et sted jeg aldri hadde vrt fr, som alltid har vrt drmmen min reise til. Men denne turen var ikke akkurat kort, og flyet fra Oslo til Paris (hvor vi skulle mellomlande) var heller ikke s veldig stort og komfortabelt, med andre ord; ikke mye svn f.


Evelina - Modell for Babalu Nordic og PT p Fresh Fitness.

Da vi kom fram til Paris hadde bde jeg og Kristine veldig vondt i nakken etter flysetene, og siden flyturen til Mexico var tre ganger s lang mtte vi kjpe reiseputer. Men disse mtte vi ha i ordentlig stil:D

Kristine - Modell for Babalu Nordic

Jon Rune - Fotograf for Babalu Nordic som blant annet har tatt bilder av Prada, Hugo Boss, Lreal

og kjente fjes som Atle Pettersen, Russel Petersog Victoria Secret modellen Doutzen Kroes.


Eirik - Fotograf assistent

Bildene er tatt fra oppholdet i Paris da vi mtte vente noen timer p neste fly.

Modelloppdrag i Mexico fortjener nye vipper!

I natt drar jeg til Cancun som ligger i Mexico. Der skal jeg st modell for Babalu Nordic som frer treningsklr, bikinier og underty. Vi skal bo p "The Westin Resort og Spa Cancun" som ligger rett ved stranden, et fantastisk hotell som har alt man kan nske seg av fasiliteter.



Frste dagen vi kommer ned skal vi bare slappe av etter en lang reise. Men vi kommer til oppleve mye mens vi er der nede. Vi skal ha noen dager med full produksjon, og andre dager med utflukter, strandliv og masse sol. Siden vi skal st modeller der nede er det viktig med ordentlige vipper, s jeg fikk en liten refill p fredag kveld. S tusen takk til herlige Ursula Terepingsom stiller opp til enhver tid.

Jeg har endelig ftt meg et Nicon kamera, s det blir masse blogging om oppholdet der nede i de dagene som kommer. Flg med, s fr dere oppleve modell-livet i Mexico!:D

22, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk p bildet for komme til bloggen hennes.
hits