Vektnedgang etter fødsel

Jeg har fått et inntrykk av at den nye trenden er å komme seg raskest mulig tilbake i form etter en fødsel, og bilder av nybakte mammaer i lite klær florerer på nett i hytt og pine. Nå må vi ikke glemme at man faktisk går rundt i ni måneder med et barn i magen, og at det derfor blir vanskeligere å opprettholde et likt aktivitetsnivå man hadde før graviditeten. Jeg følte selv presset og lysten på å se ut akkurat slik jeg så ut før jeg ble gravid. Jeg kjente jeg fikk dårlig tid dagen etter fødselen da livmoren FREMDELES ikke hadde gått helt tilbake og magen ikke var helt som før (galskap!). 

Men når sant skal sies så har jeg vært veldig heldig. Selv om jeg spiste mye, både sunt og usunt (da snakker jeg MYE) så la jeg ikke på meg så mye fett under graviditeten. Det var mest væske og blod som gjorde så jeg så større ut. Jeg gikk totalt opp 9 kg i svangerskapet, men mistet 11 kg bare en uke etter Olivia hadde kommet til verden. 

Jeg er ikke så fokusert på vekten, og har egentlig aldri vært det. For meg er det viktigere å ha en fast og fin kropp. For øyeblikket er jeg nokså utrent, og kommer mest sannsynlig til å gå masse opp i vekt når treningen starter for fullt, noe jeg gleder meg masse til. Foreløpig kan jeg bare ta noen få øvelser, gå turer og konsentrere meg om kostholdet. 

Hvor mye gikk du opp/ned i vekt før og etter graviditeten? 

Jeg kan vel like så greit slenge meg på trenden å vise hvordan jeg ser ut, jeg som alle andre:) 





Dette var litt av et selvmotsigende blogginnlegg. Men poenget mitt er bare at folk er forskjellige. Noen bruker kjempe kort tid, andre ikke. Og begge deler er helt greit! Men om man vil ha tilbake kroppen man hadde, så er det kjempe viktig å begynne å trene når man føler seg klar for det. Det er så kjempe lett å bli komfortabel med å ikke trene, og da blir det enda vanskeligere å starte. 

Alt om fødselen til Olivia

Hei alle mine herlige lesere :)

Først vil jeg bare si at jeg er lei for at jeg ikke har blogget på kjempe lenge. Jeg ser at dere har vært inne og tittet for å se om jeg har oppdatert bloggen, så det må jeg bare beklage for. Men helt på slutten av svangerskapet var jeg ganske sliten, og rett etter fødselen har jeg hatt litt andre prioriteringer enn det å blogge; bla. sove mens Olivia sover. Ja, Olivia! Det er det prinsessen vår heter:D

Den 09.08.14 var jeg på bursdagselskap til en venninne. Da folk spurte om jeg skulle være med ut var selvfølgelig svaret mitt nei med en ironisk setning som "Ja, det hadde jo vært morsomt om vannet mitt gikk på dansegulvet". Terminen min var satt til 18.08.14, men natt til 10.08.14 kl.03.30 (bare noen timer etter jeg hadde kommet meg hjem fra bursdagen) ble jeg vekket av en lyd som hørtes ut som en ballong som ble stukket hull på, etterfulgt av at et hav av vann som omringet meg i sengen. Jeg hadde hele tiden sett for meg at riene kom til å komme først, og at vannet ikke skulle gå før jeg var på sykehuset. Derfor ble jeg ganske redd da vannet gikk sånn helt plutselig. Jeg tror grunnen til det var fordi jeg da visste at riene kom når som helst, men at jeg ikke ante hva slags smerte jeg hadde i vente. Jeg vekket Dimitrij, og deretter ringte vi føden. De sa vi skulle komme inn til kontroll kl. 09.00, men om riene kom oftere enn 5 min. mellomrom skulle jeg komme inn. 

Da vannet hadde gått måtte vi jo ta de siste bildene før Olivia kom til verden.


En lykkelig kar, klar til å bli far!

 

 


 

PÅ SYKEHUSET

 

Da vi kom på sykehuset hadde jeg rier hvert 12 minutt, men da hun sjekket åpningen kl.09.30 hadde jeg bare 1 cm åpning. Da trodde jeg virkelig at jordmoren tulla. Med de sterke riene og bare 1 cm åpning tenkte jeg at dette aldri kom til å gå. Kl.10.00 ba jordmoren meg om å dra hjem å vente, for dette kunne ta lang tid. Om jeg var heldig fikk jeg 1 cm i timer. Så hun regnet ikke med at dette kom til å ta mindre enn 10 timer. Da hun kom med forslaget om at jeg skulle dra hjem ble jeg ordentlig nervøs. Hvordan skulle jeg med så vonde rier bare bli sendt hjem? Så jeg nektet på en høflig måte. Jordmoren hadde så lyst til å si nei, men måtte si ja til at jeg kunne bli igjen. Etter en time hadde jeg allerede 4 cm åpning, og jeg var endelig i "aktiv fødsel". Altså startet fødselen min kl.11.00. Da jordmoren så hvor raskt det gikk fra 1 cm til 4 cm sa hun at det var bra vi ikke dro hjem, NO SHIT! 

 

 

Jeg prøvde badekar, men det ble for varmt og jeg ble for svimmel. Jeg endte derfor opp med å stå på prekestol å presse, men fødte Olivia i sengen stående på alle fire. 10.08.2014 Kl.13.21 var lille Olivia ute. Hun veide 3315 gram og var 49cm lang. Helt perfekt!

Ganske sliten etter en kort, men intens og smertefull fødsel (helt naturlig, uten noe smertestiller)

Tre generasjoner<3

Dimitrij kunne ikke vært flinkere under fødselen! Det snakkes alltid om hvor flink mor var osv. men far sin del av arbeidet er derfor desto viktigere. Han sa alt han skulle si og gjorde alt han skulle gjøre for å hjelpe meg. Han var støttende og motiverende på en diskre måte. Godt jobbet!

Kynnere eller rier? Uke 38

I dag er jeg allerde i uke 38! To uker igjen, eller nøyaktig 17 dager til termin. Men fødselen kan starte når som helst! 

For et par dager siden, rundt kl. 03.00 på natten våknet jeg av fryktelige smerter i ryggen som ikke gav seg. Disse smertene sammen med sterke kynnere som kom takvis gjorde meg litt urolig, men håpet på at fødselen var i gang var tilstede. Da det aldri ville stoppe ringte jeg føden. Fikk beskjed om å komme inn, kanskje det kunne være nyrestein? Da jeg kom dit tok vi en urinprøve som viste at alt var bra, så vi måtte rett og slett sjekke om fødselen var i gang. De sterke kynnerne jeg hadde kjent var noe man kaller maserier; rier som ikke nødvendigvis fører til fødsel. Jordmoren sjekket også om livmorhalsen var moden. Jeg hadde en liten fingertuppsåpning, så hun sa at fødselen kunne skje i løpet av dagen, eller det kunne ta et par uker. Er visst en del som går med et par cm. åpning før det skjer noe spesielt, så jeg får nok bare smøre meg med tålmodighet. 

 

I dag kan jeg ikke skryte på meg en fantastisk dag! Det har faktisk vært ganske så forferdelig å være meg, og føler jeg har lov til å synes litt synd på meg selv i disse dager. Alt kom på en gang; Harde kynnere, nedpress, smerter i ryggen, bekkenløsning, hovne ben, kvalme, vondt i hodet, hetetokter og hjertebank. Vondt å ligge, sitte, stå og gå. Så NÅ vil jeg ha den lille ut:) Takk!

Snart mamma - kalde føtter

Jeg kan vel trygt si at jeg har vært babysyk i mange år nå. Det startet da jeg var altfor ung til å i det hele tatt tenke på det, og frem til den dagen jeg satt med en positiv tissepinne i hånden.  Jeg og Dimitrij hadde snakket om det en stund, og begge ville veldig gjerne ha barn. I fjor sommer kom vi frem til at det var best at jeg ble ferdig med studiene før vi tok på oss foreldrerollen. Sjokket, overraskelsen og lykken var stor da vi fant ut at jeg var gravid. Og som dere sikkert skjønner da, var dette ikke planlagt. 

Det å være gravid var ikke som jeg hadde trodd eller sett for meg i det hele tatt. Før jeg ble gravid; Jeg husker det vridde seg i magen min av missunnelse hver gang jeg så gravide kvinner i flotte blomsterkjoler som så på babyklær, og jeg dagdrømte ofte om hvordan det var. Jeg skulle kjøpe de fineste klær, gå med ettersittende kjoler så alle så at jeg var gravid, jeg skulle vagge rundt som en pingvin og jeg skulle bære magen med stolthet. 

Vel for meg var tiden før de tre første månedene hadde gått et stressmoment. Jeg bekymret meg over om alt man kan bekymre seg for. Jeg var redd for å gå for fort, sette meg ned for brått og redd for stort sett det meste. Jeg slapp heldigvis kvlamen de fleste får. Jeg dro på veldig mange ultralyder bare for å være på den sikre siden. På 12 ukers dagen var jeg overlykkelig over at alt var bra, og jeg gledet meg til å få vite kjønnet så jeg kunne handle. Jeg fant for ut at svangerskapet mitt ikke skulle være så lett, da jeg fikk en nerve i klem ved lysken som skulle gjøre dagene mine uutholdelige. Denne smerten gjorde så fokuset mitt ble lagt på å holde ut, mer enn å faktisk sette meg ned å tenke etter at jeg skal bli mor. 

 

ALT ER KLART!

Alt til lille prinsessen var klart for en stund siden, så da smertene i benet løsnet opp kunne jeg endelig slappe av og bare vente. Det var da ting gikk opp for meg. Om ikke lenge sitter jeg der med en bitteliten baby, helt forsvarsløs og uskyldig. Så liten at man er redd for at den minste bevegelse skal være farlig. Alt hun har her i verden er meg og Dimitrij, og det blir vår oppgave å passe på at hun får det hun trenger. Om ikke lenge sitter jeg med verdens største ansvar i mine hender. Helt uerfaren, helt uviten og helt fersk. Er jeg klar? Man kan vel aldri være helt klar. Men nå blir det som å hoppe fra timeteren og i luften spørre seg selv om man er klar for å treffe vannet. Det er ikke så veldig mye man kan få gjort annet enn å bare fortsette å falle til huden møter vannoverflaten, og snart må jeg holde pusten til jeg endelig kan svømme opp igjen for å få luft. Det er først når man tar sine første svømmetak med hodet over vann at man får dreisen på det, og at ting ikke er like skummelt lenger. 

 

JEG KAN IKKE VENTE MED Å SE DEG! 

For ikke mange dagene siden satt jeg å tenkte. Jeg fikk tårer i øynene. Jeg gleder meg! Alt av frykt jeg tidligere hadde hatt ble omgjort til lykke over at jeg snart skal få se henne. Snart skal blandingen av meg og Dimitrij ligge i mine armer. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal få det hun trenger, vokse opp i rolige og harmoniske omgivelser, og at hun skal bli lykkelig og glad. Jeg vet at vi kommer til å klare dette, Dimitrij og jeg. Vi har så mye kjærlighet å gi, og vi er klare! 



 

 

BabyShower, Film og Gaver :)



Filmen av min perfekte BabyShower:) Enjoy! 

Filmet av Victoria Enany, og redigert av Kimo Enany




Gave fra Lejla og Sihana - En praktisk steamer som desinfiserer tåteflasker og lignende. Denne kommer jeg til å bruke masse!

Bleiekake i to forskjellige størrelser fra Lejla og Sihana :D 

 

Bleiekake fra Marie Michaelsen og Marte Josten - Kreativt og praktisk med babyteppe, babyolje og våtservietter :D

 

Gave fra Monica og Nora - Et nydelig skjørt og et par nusselige sko <3

 

Gave fra Silje - Et fantastisk vognteppe som Silje har heklet selv! Tenk, hver av firkantene tok en halvtime.

Det er 88 firkanter = 44 timer!! Love you, Silje!<3

 

Gave fra Charlotte - 2 nydelige bodyer, og en onepiece i deilig stoff ♥

Og jeg som elsker blondekrager!:D

 

Gave fra Lilav - En nydelig kjole med lommer på sidene, med flotte detaljer i blonder + sinksalve som kommer godt med! 

 

Gave fra Marte Willumstad - Et par herlige tøfler som søsteren til Marte har heklet til meg, og en nydelig leke/sutteklut som 

gullet mitt kommer til å elske<3 

Se så nydelige tøfler!! Dåner:)

 

Gave fra Thea og Celine - En super nydelig barnekopp, og to søte leker som kan henge over vognen så snuppa har noe å se på:)

 

Gave fra Manuela - En vakker kjole fra Italia, med blomsterdetaljer og en lite sløyfe i silke<3 Har du sett noe å nydelig?

 

Hilsner fra jentene til prinsessa mi, så hun har noe å lese på når hun blir eldre :D




Baby-Shower :D

I dag har vært en utrolig dag! De beste jentene hadde ordnet en helt uforglemmelig Baby-Shower til meg og lille prinsessen:D Jeg hadde ingen anelese om hva som var meg i vente da jeg skulle til Nora for å "se på film". Overraskelsen var så overveldende og rørende at tårene strømmet på. Jeg kunne virkelig ikke drømt om en mer perfekt overraskelse enn denne. Det de jentene har stelt i stand for meg er helt ubeskrivelig! 

Tusen takk til alle som har stått på, holdt det hemmelig og gjort dagen uforglemmelig. En stor takk til alle som har hatt en finger med i spillet, men som ikke kunne være til stedet. Og ikke minst tusen takk for alle gavene! Jeg er så glad i dere alle <3

 

 

A Piece Of Heaven

Da har jeg endelig fått somlet meg til å ta bilder av den vidunderlige vognen vår lille prinsesse skal trilles rundt i. Det var faktisk Dimitrij som viste meg den, og jeg falt helt pladask for den.

Merke: Emmaljunga

Modell: Mondial Duo Combi 2014

Farge: Leatherette White 

Vi kjøpte den på Gerd T. Martinsen i Drammen. Selv om den er utrolig dyr, så er den kåret til en av de beste vognene på markede. Både på grunn av dens store plass til babien, og fordi den har veldig god kvalitet og stabilitet. Den er også svært enkel å trille rundt. Det eneste som kan være et minus er at den er litt stor å ta inn og ut av bil, men dette gjelder ikke meg siden jeg bor i Oslo og bruker kollektiv :) 

Den er ikke blå på innsiden, men ble visst sånn farge på bildet. 




Gratis Babypakke

Som helt uerfaren mum-to-be syns jeg det er litt vanskelig med hva slags produkter man skal ha til lille babyen. Jeg aaaner ikke hva som er bra, og hva som er dårlig, hva som er nødvendig og hva som er unødvendig. Samtidig er det vanskelig å velge mellom de ulike produktene. 

Derfor er det helt fantastisk at det finnes ordninger, eller såkalte babypakker/prøvepakker som er fulle av produkter man kan prøve ut. På den måten slipper man å bruke penger på produkter som ikke funker for en, og heller kjøpe mer av det man liker. Man får muligehten til å prøve ut samme produkt av ulike leverandører så man blir mer trygg på hva som passer deg. 

Det du må gjøre for å få slike goodiebags er rett og slett bare å søke på google etter "gratis babypakker". Da kommer det opp mange forskjellige tilbud. Her må du registrere deg, og fylle ut når terminen din er. Dette er fordi mange av leverandørene krever at du er minst 3 mnd unna termin for å kunne motta pakken. Etter du har registrert deg får du en mail du må vise i de nevnte butikkene hvor du også henter den.

Jeg valgte:

♥ Rimi

♥ Apotek

 ♥ Vitus Apotek

♥ Libero fra Kiwi


 

LIBERO FRA KIWI

Denne pakken hadde mye fornuftig

Blant annet:

♥ Bind

♥ Bleier 

♥ Babyolje

♥ Våtservietter

 


 

APOTEK 1

Denne pakken hadde utrolig mye fint, men litt små pakker. Det gjør det fint som produktsprøver, men da må man absolutt kjøpe påfyll av det man liker. 

Inneholdt blant annet:

Bind

♥ smokker

♥ Tåteflaske

♥ Våtservietter

♥ Småprodukter


 

VITUS APOTEK

Denne pakken hadde veldig lite, men også noe til far! 

Inneholdt blant annet:

♥ Ansiktskrem til far

♥ Engangskluter

♥ Tåteflaske

♥Smokk

 

Pakken fra Rimi har ikke kommet enda, så den gleder jeg meg til! Jeg anbefaler alle gravide som nærmer seg termin om å registrere seg å få disse pakkene. De er gull verdt for nye uerfarene foreldre. Løp å hent! Det er så mye spennende i pakkene, og finnes også flere pakker med annet. 

Snart ferdig?

Nå er det ikke lenge igjen, og leiligheten begynner å komme på plass. Jeg gleder meg til å kunne vise dere hvor fint det har blitt. Jeg føler at man må ha ting på plass til sitt eget tilfredstillende nivå for å være mentalt klar før en baby skal komme. Er man fornøyd med å ha ting slik det var før så er supert. Men jeg har irritert meg over mye uferdig i heimen som jeg lenge har lengtet etter å ha ferdig. Hadde det ikke vært for at den lille er på vei, så hadde jeg nok ikke kommet like langt i prosessen. Men som sagt skal det bli godt å få ting i orden før henne kommer, og jeg kan ikke vente med å vise dere leiligheten! Det blir så fint:D 

UKE 31 + 5




Barnerommet

I det siste har jeg hatt baby på hjernen, noe som folk kaller "å bygge rede" før babien kommer. Alt har handlet om å få i stand barnerommet. Kanskje ikke så rart, tenker du som leser, siden det bare er to månender til hun skal komme. Men for meg har det ikke vært virkelig før nå i det siste. Det er ikke så lite som skal gjøres heller, tvert imot. En liten ny skapning fortjener at alt er nytt, rent og pent rundt seg. Vi er ikke helt ferdig med smådetaljer, men det viktigste er på plass :D 

WORK IN PROGRESS

Flinke pappa-to-be maler veggene så de er fine og hvite til lille kommer:)

 


 

 

Vips, så var ting på plass! Neida, så raskt gikk det ikke akkurat. 

Alt av møbler er kjøpt på IKEA bortsett fra den herlige kommoden som er kjøpt på BabyShop. Vi tenkte også å ha navnet på lille

prinsessen i rosa bokstaver på veggen rett frem i en bue. Det kommer mer rosa på rommet etterhvert:)

 

 

 


 

Mamma og pappa skal alltid våke over deg! 

Herlige vuggen er kjøpt på BabyShop. Lille jenta vår må jo sove nærme oss på natten, hvertfall i begynnelsen. 










Oppdatering

But first, let me take a selfie :D

 

 


 

 

Hei alle lesere! Den siste måneden har jeg ikke fått blogget, men jeg har masse å fortelle. Siden sist har det bare gått oppover, og jeg ble endelig hørt! Pillene jeg fikk fra fødselslegen har hjulpet. De har ikke gjort en slutt på smerten, men de lindrer litt samtidig som at de gjør meg søvnig så jeg får sovet. For de av dere som kanskje sitter med samme problem, og som lurer på hva det egentlig er og hva som hjelper, så heter tilstanden Meralgia Paresthetica. Dette er en nervetilstand hvor en hudnerve er i klem ved lysken og kan føre til sterke smerter på overside av lår, som det i mitt tilfelle har gjort. Dette kan komme av for trange klær, overvekt eller rett og slett graviditet. Det som har hjulpet meg er Neurontin, en smertestillende tablett man helst ikke skal ta under svangerksapet, men dette må veies opp mot om det er best for barnet at mor får i seg søvn eller å la være å ta pillen å gå våken i flere uker. 

 

UKE 29 + 6

Bikini fra BABALU :D

 

Jeg er endelig ferdig med eksamen, og kan derfor fokusere på meg selv, forberedelser til vår lille prinsesse kommer, og selvfølgelig blogge litt mer:D Jeg har allerede kommer ganske godt i gang med barnerommet, og oppdateringer på stua er i full gang. Jeg gleder meg sånn til å kunne vise dere det. Men vil helst være helt ferdig. 

Man ser ikke magen så godt forfra

Men fra siden popper den frem :D 




Jeg gruer meg til hver natt

Hver natt er et mareritt. En endeløs periode med smerter. Ingen andre er våkne, bare meg. Jeg er helt alene. Øynene vil sove, men kroppen lar meg ikke. Jeg blir mer og mer sliten for hver dag som går, mens bunken med bøker til eksamen venter på meg. Lysten på å ta opp en av disse er så fjern, ja faktisk ikke tilstedeværende i det hele tatt. Men frykten for å ikke stå kommer sterkere på for hver dag som går. 

Et lite håp!

Etter blogginnlegget mitt om smertene har jeg fått utrolig mange herlige tilbakemeldinger med råd og gode ønsker. Jeg setter så utrolig stor pris på det. Håpet kom da en lege ringte Dimitrij for å hjelpe til. Han gav meg håp da han forstod, og da han sa at jeg måtte få hjelp. Med noen gode råd, fikk jeg tak i fastlege som endelig tok meg på alvor. Nå har jeg fått fast kontakt med sykehuset, og et smertelindrende eksperiment er i vente. Sammen med en fødelege og en nevrolog skal vi teste ut noen smertestiller og se om dette kan gi slipp på smertene. Får jeg endelig sove? Vil smertene gå over slik at jeg kan leve som et menneske igjen, og ikke en zombie. Time will tell. 

Igår fikk jeg også et herlig besøk fra gamle kjente, Marit og Jens Hillbom som er blitt Blue Diamond i Nu Skin, som er en fantatsisk oppnåelse. De var så snille og gav meg produkter som kan hjelpe til med å lindre smertene. I tillegg til det  fikk jeg også en antioksidantdrikk som man skal ta en shot av hver dag siden immunforsvaret mitt er så nede og jeg er blitt hardt forkjølet. Jeg vet ikke om dette vil hjelpe med smertelindringen enda, men uansett har jeg ikke ord for hvor takknemmelig jeg er. Dette er virkelig gode mennesker som ønsker andre godt! Her er ett lite bilde av produktene:) 




Den forferdelige sannheten

uke 25




Jeg har prøvd å latt være å skrive om det, for at folk ikke skal tenke at dette er en syteblogg. Men nå er det på tide at dere vet hvordan jeg faktisk har det, som også er grunnen til at det har blitt veldig lite blogging i det siste. Når andre spør "Hvordan går det med deg, og hvordan er graviditeten?" har jeg lyst til å smile fra øre til øre og si "Vet du hva? Det har vært en drøm å bære frem dette barnet, og jeg gleder meg til neste gang". Men det er ikke slik situasjonen er. 

Da jeg ble gravid trodde jeg aldri at jeg kom til å ha et svangerskap fullt av smerte og ubehag. Jeg var så heldig som slapp den ille morgenkvalmen de første månedene, og gledet meg til tiden fremover som gravid. 

Det å være gravid skal være en fantastisk periode av livet, hvor man skal kose seg med forberedelser og nyte tiden. De fleste gravide kvinner har ubehag gjennom svangerskapet, men dette er man klar over og plagene overdøves av tanken på premien som kommer etter de de lange månedene. For meg ble det ikke sånn, og gleden over at lille prinsessa vår skal komme har dessverre ikke gjort plagene mindre.

Det hele begynte for for en stund siden da jeg og Dimitrij var og shoppet på Oslo City. Plutselig kjente jeg at følelsen i høyre lår ble kraftig redusert, og følelsen kunne minnes om at låret sov. Det å beskrive det som at en kroppsdel hadde sovnet er en mild versjon av det hele, for dette var mye verre. Jeg ble ganske engstelig og fikk faktisk litt panikk da det ikke gikk over. Etter mye knebøy og panikkøvelser i håp om at denne rare følelsen skulle gå over gikk det ca. 20 min. før det roet seg. Heldigvis gikk det over, og jeg pustet lettet ut. Men senere samme dag kom det tilbake. Jeg ringte legevakten med det samme, siden det var på kvelden, og de kunne bekrefte at dette ikke var noe farlig. 

Da det samme skjedde dagen etter ble jeg redd, og ringte ned igjen. Dette kunne jo kanskje være blodpropp av noe slag, eller kanskje noe mye mye verre? Men da var det fastlegen jeg skulle henvende meg til, så det var det jeg gjorde. Etter et par ganger hos fastlegen med beskjeden om at dette ikke var noe særlig å gjøre med, og at det var pga. graviditeten som "alt" er når man er gravid, mistet jeg håpet. Men så ble det bare verre. Lammelsessfølelsen som før bare hadde kommet i bølger hadde nå blitt permanent, og oppå det hele hadde det begynt å stikke i benet som ilende nåler. Heldigvis kom smertene bare som stikk, og varte ikke lenge. Jeg hadde forsonet meg med at dette var noe jeg måtte overlevere de neste månedene. Men så ble smertene så ille at jeg ikke klarte å sove på natten, jeg prøvde lenge.. men bestemte meg etter 6 timer med smerter at det var på tide å ringe legevakten igjen. Så, jeg dro ned dit kl. 04.30 på morgenen. Uten prioritering med gul ventelapp satt jeg i nærmere 6 og en halv time på venterommet, uten søvn med masse smerter. Da jeg endelig kom inn var konklusjonen kortfattet etter 2 minutter "Du har fått en nerve i klem pga. graviditenen, og det er ingenting du kan få gjort". Jeg kjente tårene trille nedover kinnet mitt. Ikke fordi smertene var blitt verre nå, men fordi jeg følte meg så liten. Følte meg lite prioritert, lite respektert, lite forstått og ikke minst veldig skuffet over at det ikke var noe man kunne gjøre med det. 

Dette var ikke siste gang jeg skulle oppholde meg på legevakten av samme årsak. De neste gangene var jeg prioritert, og måtte bare vente 5 timer!!! :D Prioritert ja! Jeg hørte summing i venterommet med folk som sa "til prioritet å være er 7 timer lenge å vente". Vi satt bortimot 20 stk. på venterommet, som alle var prioritert. Da kjente jeg at latteren tok tak i meg, og en deja vu følelse av Ryan Air strømmet gjennom kroppen min. Alle de gangene jeg har sittet på flyplassen som eneste som ikke var prioritert. Hver gang hadde jeg ristet på hodet og sett på nekene som gang etter gang kjøpte seg en ekstra prioritering for 100kr for å føle seg viktigere, men som allikevel stod bakerst i køen sammen med meg og som fikk like bra plasser som resten av dem.

Etter å ha vært på legevakten noen ganger med smerter som bare ble verre og verre sa jeg til slutt til en av legene "Jeg går ikke ut herrifra før du finner ut nøyaktig hva det er, og henviser meg til en person som kan gjøre smertene mine bedre". Jeg så at hele henne ble rød av sinne, for jobben deres er å se om noe er akutt, sende dem hjem eller eventuelt videre til sykehus. Jeg kunne lese av ansiktsuttrykket hennes at hun ikke ante hva som feilte meg, og at det hun mest hadde lyst til var å sende problemet bort, ut døren for å kunne drikke kaffen sin i fred og ro. Men smertene mine var så voldsomme at det å bare bli sendt hjem for hundrede gang var et uaktuelt scenario. Hun skrev ut noen papirerer med henvisning til nevrolog, og så "imorgen må du ringe disse og høre om de kan ta deg inn til undersøkelse. Jeg tviler på at nevrologen på sykehuset kan, men du kan prøve disse". Dagen etter ringte jeg sykehuset for å få tak i nevrologen legen hadde snakket med dagen før, der fikk jeg bekreftet at hun ikke hadde sendt inn henvisningen de trengte for å ta meg inn, og jeg måtte derfor tilbake til legevakten for å få en direktehenvisning. Tanken på å sitte på det grusomme venterommet i 5 timer til gjorde meg kvalm. Så jeg ringte alle de 10 nevrologene hun hadde oppgitt på et ark. Sinne mitt ble bare større og større da jeg oppdaget at hun hadde henvist meg til helt randomme nevrologer uten å i det hele tatt sjekke om de hadde lår som område. Vel, det endte opp med at jeg måtte tilbake til legevakten og gjennom samme prosedyre som vanlig. Denne gangen fikk jeg tilskrevet en recept på smertestiller som senere skulle vise seg å være altfor sterke, og som kunne skade barnet mitt. En ting skal dere være sikre på; skulle det (bank i bordet) skje noe med lille jenta mi, så er legevakten første som blir saksøkt med alle ressurser! En jordmor sa til og med til meg at hun som har skrevet ut disse mister sin lisens om noe skulle skjedd. 

Jeg fikk heldigvis henvisning til nevrolog på sykehuset, og fikk time noen dager etter. Der fikk jeg beskjeden jeg har fått overalt ellers "Du har fått en nerve i klem pga. graviditeten, og det er overhodet ingenting å gjøre noe med". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått den beskjeden nå, og hvor mange ganger jeg har grått av frustrasjon. Jeg har eksamen om drøye 4 uker, jeg har ikke fått ordentlig søvn på kanskje 3 uker. Smertene har forverret seg, og er nå konstante gjennom natten og vedvarer store deler av dagen. Jeg er utslitt og immunforsvare mitt er ødelagt, så oppå det hele har jeg blitt kraftig forkjølet. Jeg sier bare lykke til med eksamenslesning til meg selv, og prøver å le, men gråter i stedet. Vi har nå brukt mange tusen på kiropraktor og naprapat (som er privat, og dekker derfor ikke svangerskapsrelaterte problemer) og smertene blir bare verre og verre. "Bare 15 uker igjen nå Heidi, dette klarer du",  sier Dimitrij med en sår stemme av at han ikke kan gjøre noe for å hjelpe meg. Støtten hans hjelper meg å overleve, men ingen støtte i verden kan fjerne disse smertene. 

Jeg er så fryktelig lei meg over at jeg ikke kan glede meg over at jeg er gravid, eller senere fortelle gravide venninner at det å være gravid er noe av det mest fantastiske de kan oppleve, og at de bør nyte hvert sekund. For jeg vil bare ha hele dette marerittet overtsått! 

 

3D ultralyd :D

Da vi var i Russland hadde jeg utrolig lyst til å ta 3D-bilder og 4D-film siden det er veldig mye billigere der enn i Norge. Jeg vet at jeg kanskje burde ventet til jeg var i uke 26. Men jeg syntes bildene ble veldig bra til å bare være i uke 23 + 3 da jeg tok de. Se så utrolig søt hun er! Jeg må innrømme at det falt en liten tåre da jeg så dette bildet på skjermen. DER er jenta mi! Det er en liten baby der inne! Det ble mye mer virkelig da jeg fikk sett det i 3D. Jeg gleder meg sånn til å se henne i virkeligheten. Det kommer til å bli helt uvirkelig! 



Lille jenta vår viser oss "tommel opp"

 

 


 

UKE 24 






Svangerskapskontroll, uke 22

I dag har jeg vært på min aller første svangerskapskontroll. Denne kontrollen skal være for gravide mellom uke 22 og 24. Jeg er i dag i uke 22 + 2, så min neste kontroll er 13. mai om 4 uker.

Som nevnt tidligere har jeg fått fødeplass på ABC fødeavdeling, som gjør at jeg får all oppfølging der så jeg blir godt kjent med jordmødrene og stedet før fødsel. Siden det var førstegangskontroll fikk jeg én time til informasjon, spørsmål, kontroll, veiledning, og omvisning rundt i lokalet. Alt var i skjønneste orden, og magen min har riktige mål så det tyder på at jeg har en sunn og frisk unge!:D 

ABC holder til på Ullevål Hotell i 3. etg. Der har de kontrollrom, føderom og hotellrom i samme etasje. Føderommet var kjempestort med en dobbeltseng, et stort badekar og annet utstyr til etter fødsel. Det føltes ikke som et kaldt føderom på et sykehus, men hadde mer et hotellpreg med koselig atmosfære. Hotellrommet var nokså fint med en dobbeltseng så barnefaren også kunne ta seg inn der for en liten sum. Men det er det absolutt verdt! Det er rart å si det, men etter timen i dag kan jeg nesten si at jeg gleder meg til fødsel, så behagelig som det var der. 

Fram til neste kontroll får jeg bare kose meg med sparkene, være i aktivitet og få i meg nok næring så lille har alt hun trenger. 




50 % Loading

I dag er jeg i uke 21 + 1. Det vil si at jeg er litt over halvveis :) Tiden flyr og magen vokser. Jeg tok på meg en kjole i går og da så man virkelig hvor gravid jeg er, og det er så koselig.

Jeg har slitt en del med bekkenløsning, som også har ført til en bekkenvridning på en virvel nederst i korsryggen, som kiropraktoren så fint forklarte. Dette har gitt meg en permanent lammelse (under svangerskapet) på oversiden av høyre lår, altså hele overflaten på låret. Noen ganger er det som at låret sover, andre ganger føles det glovarmt og andre ganger iskaldt. Men det som gjør vondest er når det føles som at tusen kniver stikker seg gjennom bene mitt. Jeg har på grunn av disse plagene gått litt til kiropraktor, men føler ikke det hjelper, så jeg føler meg egentlig ganske hjelpesløs når det kommer til dette. Innimellom hindrer det meg fra å utføre hverdagslige gjøremål som bare det å gå. 

Lille jenta mi sparker og sparker. Jeg kjenner henne hele tiden, hver dag. I løpet av en dag snur hun på seg (som jeg kjenner) hvertfall 5-10 ganger. Da kan jeg plutselig se at hodet stikker litt ut på siden av magen min, eller nederst på magen. Hun har visstnok veldig stor plass til å svømme å bevege seg rundt, og det merkes at hun utnytter dette til det fulleste. Men det er en stor lettelse å vite at alt er bra med henne. 

Må ha det litt gøy også daaa:) 




Maria Kang, en veltrent trebarnsmor som blir hetset for sitt utseende.

Har du lest saken om Maria Kang? Den nybakte moren fra LA som har tre barn; ett på 3, ett på 2 og ett på 8 mnd som ser helt smashing ut. Vel det har jeg, og jeg kjenner jeg blir sint! 

En sunn kvinne i sin beste alder har fått tre nydelige barn tett opp til hverandre. Hun trener 5 ganger i uken og har vært flink til å opprettholde en flott fasong. Ved å legge ut dette bilde med overskriften "hva er din unnskylding?" har hun skapt sterke reaksjonen hos kvinner rundt om. Folk mener hun mobber og trakasserer andre kvinner som ikke like lett tar av seg fettet og får tilbake den stramme kroppen etter fødselen. Hun har blitt kalt taktløs og usmakelig samt. fått andre stygge bemerkninger. Saken har faktisk blitt så stor at flere store nyhetskanaler har fulgt saken. Det har faktisk blitt så ille at hun har kommet ut med en unnskylding til kvinnene som har blitt såret. 

HALOO! Våkne opp mennesker! Skjerp dere! Herlighet, om en dame som virkelig står på og er flink til å trene og være sunn, så er vel det bare en motivasjonsfaktor for andre kvinner i samme situasjon. Hva tenker dere med, dere som syns dette er smakløst, mobbing, eller latterliggjørelse av andre kvinner? La nå jenta få være stolt av det hun har oppnådd og ikke konsentrer dere så mye om janteloven.

Om en person har fått tre barn rett etter hverandre, trener beinhardt 5 ganger i uken og ender opp med å se slik ut er det vel bare å si " bra jobbet, klapp på skulderen, respekt, du motiverer meg til å klare det samme osv..". Dette sier bare så sinnsykt mye om de som klarer å se på dette som en negativ faktor. "Hva er din unnskyldning?" ja, for hva er den egentlig? Har du mammaperm og vil ha en fit kropp, vel gå å tren. Er babyen mye oppe på natten, du er utslitt og prioriteringene dine er noen helt andre, vel fint for deg og nyt tiden med den nydelige lille. Man får tid til å finne tilbake til kroppen sin etterhvert uansett, så ikke noe å stresse med. Men for guds skyld ikke klag på at noen er stolte over sine resultater og vil vise de frem. TRO MEG, om jeg ser slik ut etter "bare" mitt første barn skal jeg love dere at bilder er noe dere kommer til å se!! Og da skal jeg gledelig skrive over et bilde med en fit kropp med babyen i armen " Ja, for hva er egentlig din unnskyldning? "  - All creds to Maria Kang

Her kan dere lese mer om saken: http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=2821

19 uker, og kroppen forandrer seg.

Jeg sitter og ser på gamle bilder av meg fra før graviditeten, da jeg var på mitt "beste" i forhold til trening og opprettholding av det ytre med tanke på negler, øyevipper, solarium og de vanllige jentegreiene. Det gir meg masse motivasjon fram mot fødselen, og gir meg også et bilde på hvordan jeg vil se ut når lille jenta vår er kommet til verden. 

De første månedene av graviditeten var jeg utrolig sliten, og bare det å komme seg opp av sengen var vanskelig. Det var som å ha sandpapir i øynene til enhver tid, og det å gå på kjøkkenet for å hente seg noe var en byrde. Heldigvis hadde jeg ikke så mye skole, så det var ikke et problem. Men jeg orket heller ikke å trene. Grunnen til at jeg begynte med godteristoppen var fordi jeg kom i en dårlig rutine hvor jeg ikke trente, men satt heller hjemme og spiste mye godt. Men når sant skal sies så får man ekstra craving på godaker når man er gravid. Men det er jo verken sunt for meg eller barnet, så da var det best å bare slutte helt med det. 

Jeg vet at man normalt legger på seg en del under et svangerskap. Men allikevel har man jo bare lyst til å få en babymage, og kroppsfettet på resten av kroppen kunne man godt gått foruten. Så da jeg var på shopping i går var det ikke gøy at mine vanlige klesstørrelser hadde gått opp, men sånn er det vel bare:) 

Jeg syns det er så flott med kvinner som ikke tenker på at de legger på seg under graviditeten, og jeg kunne ønske jeg heller ikke gjorde det. Men sannheten er at det er en stor overgang fra å være noe, til å bli noe annet. Jeg vet jeg sikkert får en del negative kommetarer eller tanker rundt akkurat dette. Men det går bra:) Mennesker er forskjellige og tenker ulikt, og jeg er ganske sikker på at det er flere gravide som tenker likt når kroppen blir helt forandret.

Missforstå meg rett. Dette er en overfladisk tankegang, ingenting av dette er viktig når man tenker på hva man faktisk venter på:D Det at man får et sunt og friskt barn er jo absolutt det viktigste, og da spiller det egentlig ingen rolle hva slags kroppsfasong man får. 

19 + 1 uker 

Ikke helt i bildemodus i dag, hehe:) 






18 uker og avsløring av kjønnet :)

I dag er jeg 18 uker og 4 dager på vei. Ungen min er ca. 20 cm lang og magen begynner virkelig å komme frem!...endelig:D For fire uker siden var jeg på tidlig ultralyd, og da hadde jordmor en liten anelse om hva kjønnet var, men kunne ikke si noe sikkert. Denne gangen så vi det sikrere. Ooooog det er en JENTE :D Jeg er så lykkelig over å endelig vite hva det er, og det var ganske sikkert. Der var det ingen baller eller utstikkende tiss, men to små kjønnslepper. Hun var jo like søt som vanlig og heldigvis var alt helt i orden med henne. 

I uke 16 kjente jeg en del bevegelse, men så ble det litt rolig en periode. Dette fordi morkaka hadde ligget slik at den dempet for sparkene. Men nå kjenner jeg henne ordentlig, for hun er så aktiv! :D

 

Syntes denne var så fin, og siden jeg denne uken fikk vite at det er en jente tenkte jeg at den passet ♥




Uke 16

I dag er jeg 16 + 1 uker på vei, og magen begynner å komme fram skikkelig syns jeg. Jeg er ikke vant til å være så stor, men jeg vet den bare blir større - noe jeg gleder meg til! Det er morsomt å føle seg litt gravid når det har godt så lang tid som nå. 

Da jeg først fant ut at jeg var gravid fikk jeg mange spennende ideer om magebilder. Ideen som stakk seg mest fram var å stå inntil en vegg i lik posisjon og ta bilde hver uke. Men det var så liten forskjell på magen min i starten, så jeg fikk liksom aldri begynt. Men så kom jeg over en bekjent som er gravid for andre gang, og hun hadde et herlig bilde av magen, så tok litt inspirasjon fra henne. 

 

Se lille magen begynner å bli stor:D




Boy or girl, maybe both?

Under svangerskapet har jeg fått litt flere ultralyder enn vanlig. Den første fikk jeg ganske så tidlig fordi jeg hadde sterke smerter som gjorde meg bekymret, deretter har jeg hatt ultralyder for å sjekke at alt har vært som det skal. Og heldigvis har alt vært perfekt. 

Jeg har allerede søkt og fått fødeplass på ABC-fødeavdeling på Ullevål. De har et veldig spesielt konsept der man verken får epidural eller lystgass, men de bruker heller badekaret og det varme vannet som smertelindrende middel. For å kunne føde der må både mor og baby være friske, og man må være innstilt på en naturlig fødsel. Jeg syntes dette konseptet virket spennende, og jeg har lyst til å være helt tilstede under hele fødselen i stedet for å være litt fjern på epidural. På ABC-fødeavdeling har de også oppfølging under svangerskapet så man blir godt kjent med dem før tiden er inne. Dette gir en trygghet som jeg setter stor pris på. For meg virket dette mye bedre enn å ha én jordmor på en helsestasjon, én lege et annet sted, og fødeplass ett tredje sted. Så dette blir nok bra.

Man blir som regel innkalt til første svangerskapskontroll i uke 18 som da skal være den første ultralyden om ikke man har betalt en gynokolog for å se fosteret før det (jeg var litt heldig der). Men de på Ullevål hadde gjort en feil og gitt meg time 4 uker før jeg skulle. Så i forrige uke var jeg på min første ordentlige ultralyd hvor man kunne se den flotte skapningen bevege seg og alt mulig. Siden det enda var litt tidlig kunne hun ikke hundre prosent si med sikkerhet hva kjønnet ble, men vi er ganske sikre. Hva det er forblir en hemmelighet til jeg vet det med sikkerhet, men det er hvertfall ikke tvillinger. 

 

Se så fantastisk nydelig! Kjenner jeg er en stolt mamma allerede:D 




 




Jaaa:D Jeg er gravid!

Det er en helt syk tanke. En helt syk følelse. Ja, en helt uvirkelig nyhet. Jeg skal bli mamma! 

Jeg hadde gått noen dager over tiden, og jeg merket at noe var annerledes. På kvelden ba Dimitrij meg om å ta en test dagen etter. Så jeg lå våken hele natten. Klarte ikke tenke på noe annet. Tenk om jeg var gravid! Jeg spratt opp kl. 05.00, tok på meg klær og gikk ned til det døgnåpne apoteket ved legevakten. Kjøpte en test og ringte en vennine som bodde rett i nærheten. Hun tok ikke telefonen, som kaaaanskje har noe med at klokken var 06.00 på morgningen da jeg ringte. Jeg hadde med meg skolesaker, så jeg dro bare rett på skolen. Siden jeg allerede hadde vært på do da jeg våknet, visste jeg at det kanskje ikke gav utslag på testen med tanke på at man burde ha morgenurin, men jeg klarte ikke vente.

Det var så stille, jeg har faktisk aldri opplevd universitetet så stille før. Så jeg gikk opp på toalettet, helt alene. Dette er kanskje noe man burde gjøre med partneren sin, men som sagt var jeg så spent. For meg var det viktigst å få et svar så fort som mulig. 

Jeg tisset på pinnen, ventet litt..ingenting. Deretter kom det én sterk rosa strek. Så leste jeg at man får resultatet mellom 3 og 5 minutter, men for å være sikker på at det er negativt måtte man vente i 30 min. Jeg leste litt, så måtte jeg ta en titt til på pinnen. Jeg kunne ikke se noe med en gang, men jo mer jeg stirret, jo mer så jeg en svak svak svak strek til. Men den var så svak at jeg ikke var sikker. Men så så jeg at det var to streker; en sterk og en svak. På bruksanvisningen stod det "Fargeintensiteten på streken i testsonen (T) varierer avhengig av hvor langt du er kommet i svangerskapet". 

Jeg husker jeg begynte å gråte. Mest av glede, men litt av redsel også. Jeg kunne ikke tro det. Det var så uvirkelig. Jeg stolte ikke helt på testen, så jeg tok en til dagen etter for å sjekke om det var sant, og det var det. Man ser en stor forskjell på morgenurin og ikke morgenurin. Mye sterkere dagen etter. 



Vi er så lykkelige, og gleder oss masse til å bli foreldre. Det kommer til å bli en fantastisk tid, hvor livet virkelig får mening. 

22, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk på bildet for å komme til bloggen hennes.
hits