Jeg har byttet blogg!!

Hei alle sammen! For de av dere som ikke har fått det med seg, så har jeg byttet blogg til www.heidibekker.blogg.no dere kan klikke HER for å kobles direkte opp til min nye blogg. Håper vi sees der!:D 




Hvorfor kan ikke smerte måles i grad av handling?

Jeg går rundt i byen. Kanskje i et annet land til og med. Plutselig ser jeg en jeg kjenner, helt tilfeldig. Jeg tenker "Gud, for en liten verden vi lever i"- en frase vi alle har vært borti fra tid til annen. I Oslo er alle koblet til hverandre på ett eller annet vis, og det føles som at den store verden vi trodde vi levde i da vi var små, har krympet med tiden. Vi alle går rundt i vår egen lille boble. Og alle har en fortid. Men hvor bra er egentlig denne fortiden? Jeg er i en forsamling.. først den ene, så fler.. En etter en begynner de å dele sine livshistorier. Til en fremmede vil det være solskinnsdager, til nære vil det være deres mørke hemmeligheter og grusomme fortid. Alle har en fortid. Jeg sitter og ser utover forsamlingen, tenker.. hvorfor har alle det så vondt? Kanskje ikke akkurat nå, men fortiden er sår.

Jeg bærer på bortgjemt smerte jeg også. Men den er så fjern at jeg ikke vil dele. Ser den lysets dager, vil den bare åpne mine grodde sting. Det er best å bare la fortiden være gjemt. Hvertfall for nå. Der sårer den hvertfall ikke den som glemte. Mens jeg sitter å hører på ulike historier klarer jeg ikke slutte å tenke på at alle har det vondt, alle har noe å dele. Alt fra den vonde smerten av å grue seg til en eksamen de ikke er forberedt til, til å bli mishandlet hjemme. Handlingene er ulike, men smertene kan være like vonde å bære. Er det derfor vi deler? For å slippe å bære på smerten alene?





En gutt i et land der det er krig, opplever bomber, drap, tap og mange fler utenkelige hendelser. Men for han, er det den verden han lever i. For han finnes det ingen ting annet. Og den smerten han sitter inne med er en smerte han deler med tusener andre i hans samfunn. Alle vet hvordan han har det fordi de sitter på samme smerten. De har blitt vant med å leve i frykt og redsel. Han er sulten. Hver dag er en kamp om å overleve, og det lille han får i seg av næring er ikke nok. Han er redd for å dø, men håpet sitter fremdeles i han. Kanskje det en dag vil ta slutt, kanskje overlever han i dag. Men han kan ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen.

På den andre siden av jorden er det en annet barn som har smerte. En liten jente. Hun lever i en annen type krig. En krig om å se best ut. Hun sliter med selvbildet og spiseforstyrrelser. Hun lever i en verden hvor man skal være perfekt. Hver dag ser hun seg i speilet og ser en svær hval. Det er ikke det alle andre ser, men hun ser det. Hun er helt alene om dette. Det er hvertfall det hun tenker. For alle vennindene er er tynne. Hver gang hun skal spise får hun en klump i magen. Hun vil ikke, men hun må. Hun ser en pistol faren har i skuffen. Og vi vet hva hun tenker. Smerten hun bærer på er for vanskelig å sitte inne med. Hun vil dø. Kanskje ikke dø, dø. Men hun vil leve i en annens kropp. En som har den kroppen hun ønsker. Men det er ikke mulig. 

Sett fra utsiden ville man kanskje sagt at det uten tvil er gutten som har det verst. Det er han som har sterkere smerte. Men hva vet vi? Det går faktisk ikke an å måle sin egen smerte med en annens. For det er kun du som vet hvordan du har det. Andre kan ha det lignende. Relatere seg til deg. Men å måle smerte ut i fra handling er så og si umulig. Folk håndterer ting forskjellig. Vondt for meg, trenger ikke være vondt for deg. Vi mennesker har lett for å synes synd på oss selv, og tror hele verden handler om oss. Alt vi gjør i hverdagen kan virke så utrolig viktig, og hver minste detalje blir blåst opp til kjempe store ting. Men hvis vi zoomer ut enkeltindivdet, og ser jorden fra verdensrommet. Så ser vi ikke mennesket engang. Vi ser bare en planet som trenger å jobbe sammen i felleskap for å fungere. Så neste gang du møter en som vil dele sin smerte, ikke prøv å konkurrere med din egen smerte. Men prøv å forstå i stedenfor.

Nye triks på stangen

Da var vi ferdige med introkurset i Pole Dancing på Sometimes. Vi hadde en utrolig flink instruktør som lærte oss mange stilige swings, og med litt egeninnsats og vilje så fikk vi det til ganske bra syns jeg. Pole er noe jeg virkelig har fått sansen for, og jeg har veldig lyst til å bli medlem av Sometimes etter jul, når eksamenstiden er over. Det er en morsom måte å komme seg i form på, og man tenker ikke ett sekund på at man faktisk trener og blir sterk. 











Hva er din treningsmotivasjon?

Trening har blitt så mye mer enn bare trening. Det å trene i seg selv har blitt en trend, og blir sett på som ett slags sunnhetsideale. De fleste ønsker å trene, men de som ikke har vært på treningsstudio før syns det er vanskelig å begynne. Jeg leste ett ordtak for litt siden som jeg syns var litt bra "Det er ikke handlingen som stopper en, det er det å begynne". Vel, dårlig oversatt, men dere forstår poenget.

Det er ofte man vegrer seg av tanken på å sette føttene inn på ett treningsstudio fordi man ikke helt vet hva man skal gjøre der, hvordan bruke apparatene eller rett og slett er redd for "starten", men så fort man har tatt sin første time, enten på tredemøllen eller brukt apparater, føles det mye bedre med en gang. Selvtilliten øker og man vil dra dit igjen om en uke. IKKE vent en uke, for når ukedagen kommer har det allerede gått for lang tid siden sist du var der, og du må igjen starte med å "starte". Det merker jeg veldig lett på meg selv hvertfall. Selv om jeg har trent bra i mange uker er det vanskelig å starte etter en ukes pause.

En annen ting er hva du har på deg når du trener. I mange år har treningstudioet vært et sted man kun trener = joggebukser, null sminke, null stil. Men i de senere årene har det blitt en arena for nye bekjentskap, litt oppmerksomhetssøkende brifing og bilder som skal lastes opp på sosiale medier, da må man jo faktisk se bra ut i klesveien. Har du på deg sort blir du gjemt i mengden. Og nå som det har blitt en trend å være treningsglad vil man jo bli sett på som det også. Sterke farger viser sterk selvtillit. Jeg personlig merker at hvis jeg har en dårlig dag, tar jeg på meg sort for å ikke synes. Men om jeg føler meg superfresh, så tar jeg på meg sterke farger fra Babalu. Men det jeg ofte legger merke til er at med en gang jeg har fått på meg fresht treningstøy, så får jeg mye mer energi. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare sånn. 

 

Du kan få kjøpt Babalu-treningstøy HER!





Modell for Babalu´s nye kolleksjon

Babalu har kommet med sin nye kolleksjon, og den er mildt sagt super lekker! Jeg skal legge ut bilder av kolleksjonen om et par dager. Som modell for den nye kolleksjonen er det vanskelig å se så mye fint uten å ta med seg alt hjem. Men tror nok ikke det tar lang stund før klesskapet er fullt gitt. 

Her er noen backstagebilder:

 

Team Babalu :D








Sometimes Pole

Andre delen av introduksjonskurset på Sometimes Pole Studio lærte vi litt andre ting enn på det første. Denne gangen prøvde vi oss nemlig på pole fitness, ikke pole dance. Det innebar mer akrobatiske bevegelser og triks. Her var poenget å jobbe seg oppover stangen, mer enn rundt slik pole dance er. Det ligger mye teknikk bak alle triksene, men også en del styrke. Og selvom det ser utrolig lett ut når de proffe holder på, så er det ufattelig vanskelig. Men selvom det blir en del blåmerker, og stølhet dagene etterpå, er det utrolig morsomt!

 

Treningstøyet fra Babalu passer perfekt til pole dancing. Ikke bare er det praktisk fordi man trenger mye hud for at stangen skal feste seg, men det er utrolig fint å se på. Når man driver med pole dancing er store deler av poenget å føle seg bra og "sexy", og da er det du har på deg en veldig viktig faktor for nettopp dette!






















Pole Dancing

Jentene er klare for Pole Dancing på SOMETIMESPOLE (klikk på linken for å komme inn på nettsiden)

Sometimes Pole Studio ligger midt i sentrum av Oslo, Grensen 9B ved Stortinget T-banestasjon. Instruktørene er veldig erfarne, kjempe flinke og utrolig snille. De har flere saler til forskjellige kurs. Og man har også mulighet til å ha egentrening for å øve på det man har lært. 



 

Da jeg var på Norway Open ble jeg så imponert da jeg så jentene (og gutten) fra Sometimes Pole. Styrken, teknikken og utføringen av de forskjellige bevegelsene var helt utrolige, og det inspirerte meg til å ville prøve det selv. Drømmen min er å bli like flink som dem. Men helt ærlig så kommer det til å ta mange år.







 

Vennegjengen har lenge snakket om å begynne på Pole Dancing, så vi bestemte oss for å ta et introkurs sammen. På den måten fikk vi tilrettelagt timeplanen slik at den passet for hver enkelt, og vi som er på kurset kjenner alle, så det blir mye hyggeligere. 

Selvom ingen av oss gikk ut av første timen som proffe, var det utrolig gøy! Jeg gleder meg kjempe masse til neste gang, og håper på å mestre øvelsene litt bedre enn hva jeg gjorde nå. 

 


En liten filmsnutt av et par turns rundt stangen:) 

Work out!

Da har jeg endelig begynt å trene for fullt! Jeg skal prøve å trene hvertfall fem ganger i uken, med en litt strikt diett. Min første ordentlige treningsøkt startet på onsdag, og jeg har trent hver dag siden det, med unntak av fredagen. Jeg må si jeg er støl i hele kroppen, men det er kanskje ikke så rart etter 10 treningsfrie måneder. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker å trene. Jeg har savnet det så mye! Under svangerskapet slet jeg med så mye plager at det ikke lot seg gjøre å trene, pluss at jeg følte meg så tung og andpusten hele tiden. Men nå som den tiden er forbi vil det bli en helt ny treningshverdag fremover:) 

 

Frokosten min idag bestod av 60 gram havregryn, 30 gram bærblanding (frosne som jeg tinte i microen), 3 kokte eggehviter (uten blommen) og 2 dl biola. Kjempe bra og energirik mat før trening. 

 

Jeg elsker mine nye klær fra Babalu. Jeg føler meg så fresh i det fargerike tøyet! Det kommer flere updates av mer treningstøy:) 







Do you Babalu? I know i do:)

På lørdag var det en stor sportsfestival i Fredrikstad med både fitnesskonkurranser og moteshow. Der var blant annet Babalu med sin nye kolleksjon som jeg og mange andre jenter viste frem på scenen. Gud som jeg har savnet å gå catwalk! Så det var veldig deilig "å hoppe opp på hesten" igjen og vite at jeg fremdeles kan stå modell selvom jeg har blitt mamma. Jo tidligere, jo bedre tenker jeg da:) 

 

Vi alle har litt Babalu i oss! 

 

 



Hvis du liker Babalu sine klær og ønsker å kjøpe deg undertøy, badetøy eller ett treningsett, så kan du enten kontakte meg på mail; Heidi.enany@hotmail.com, eller gå direkte inn HER!


 

Dere kan se filmen av catwalk-showet HER :)

22, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk på bildet for å komme til bloggen hennes.
hits