Hvorfor er jeg sjalu?




Jeg er en jente, fint sagt ung dame. Jeg ser på meg selv som en veldig intelligent ung dame. Gjennomsnittlig pen og en veldig normal kropp kan jeg si. Med andre ord har jeg god selvtillit og er nokså fornøyd med den jeg er i dag. Men selv om jenter og gutter er fornøyde med seg selv, og trygge på partneren, hvorfor er vi da sjalue? Nå snakker jeg ikke de sykelig sjalue, men sånn vanlig klump-i-magen sjaluisi.

Vi jenter er veldig ulike fra gutter. Det ble til og med lagd en bok kalt "Mars og Venus" som handler om de ulike faktorene som skiller oss fra hverandre i handlinger og tankemønstre. Jeg har ikke lest den selv, men den skal visstnok være ganske bra hvis man vil forstå seg på det andre kjønn. Men tilbake til poenget. Vi er ulike av natur, og vi har vanskelig for å forstå hverandres indre tanker. Vel.. jeg mener oppriktig nok at jeg forstår meg på hvordan menn tenker (i dette tilfelle min mann), men at menn ikke alltid forstår seg på kvinner. Med ikke alltid, mener jeg aldri. Aldri på den måten at de forstår vår side av saken. De kan forstå konteksten, overskrifter, overflater, emner osv. men ikke den virkelige betydningen av hva vi prøver å formidle.

Uansett. Jeg tror nok mange jenter eller unge damer vil kjenne seg igjen i det jeg skal fortelle dere nå. Det finnes jo forskjellige jenter også. Og ikke minst ulike menn. Så det er ikke sikkert dette innlegget er for alle. Men helt sikket for en del. Når det er sagt så føler jeg at jeg har vært utrolig heldig og funnet gullfisken. En mann som er verdens beste far. En jeg føler meg super trygg med. Den perfekte mannen som aldri kunne ha vært utro. Jeg mener ALDRI kunne ha vært utro. Så hva er det jeg er så sjalu for da? Halo! Det er jo jeg som våkner opp med han hver morgen. Det er jeg som er så heldig og har han. Ingen andre. Så hva er egentlig greia? Jeg skal fortelle dere om et scenario som skjedde for ikke så lenge siden:

Kjæresten min skulle ut med en veldig god kompis. Jeg var så glad for at han endelig skulle ut å kose seg med gutta. Han er jo tross av alt en herlig pappa med pappaperm som ikke kommer seg ut så ofte. Kvelden var ung og de danset på dansegulvet. Kompisen min ba han om å danse med en jente som likte kompisen, fordi han ikke orket selv. Så han gjorde det. Nesten hele kvelden. Dette gjorde meg ingenting. Alkoholinntaket ble større og de bestemte seg for å ha naspielet på hotellet som kompisen og noen jenter hadde booket. Så der satt de. Jenter og gutter på en stor suite. En utrolig pen jente kom bort til kjæresten min. Hun prøvde seg inntenst. Han er den trofaste mannen som han er, og aviser litt høflig. Men samtidig er han en flørt av natur, men ingen baktanke. Hun prøver igjen... og igjen..og igjen, samidig som at alkoholinntaket stiger. Hun er pen og forførende. Hjemme har han er kjæreste som ikke har gitt han like tilfredstillende tilbud som hun kan gi han. Det er lenge siden han har hatt sex pga. den lille babien som ligger trygt og rolig i sengen sin hjemme. Men foran han står det en vakker jente, helt klar. Han tar henne ned ved siden av seg, og tar frem telefonen. Der viser han henne et bilde av meg, og et bilde av lille Olivia og sier "beklager, men jeg kan ikke". Han tar så tak i kompisen sin og sier at han må hjem.

Gjorde han ikke det riktige her? Hva mer kan jeg forvente? Hvorfor er jeg sjalu? Jeg skal fortelle dere hvorfor jeg har en klump-i-magen sjalusi her. Jeg, som den intelligente unge damen som jeg er forstår jo selvfølgelig alt (dette er det jeg tenker i hodet mitt, og jeg skriver så dere skal forstå). Jeg vet hva kjæresten min tenker i sitt hodet, uten at han trenger å forklare meg det. Der står hun, kjempe vakker foran han. Han vet han ikke kan, men inne i hodet hans løper tankene fritt. Han tar et blikk opp og ned. Ser for seg at en og en knapp kneppes opp på blusen hennes. Han ser også for seg at det trange skjørte hun har på seg sklir sakte men sikkert opp på hoftene. Han tar tak i hånden hennes og vrir henne rundt så hun står med sin bare rygg til.. og resten forstår dere vel av dere selv. Men så rister han på hodet og tenker. Nei, gud. Er det verdt det i morgen? Er det verdt å risikere hele fremtiden min, mot noen minutter nytelse idag? - og tar så tak i kompisen for å fortelle at han skal hjem.

Hvorfor jeg tenker dette om min perfekte mann som aldri ville vært utro? Vi jenter er nemlig slik: Mange av oss har god selvtillit. Vi liker å bli sett på av andre gutter, vi liker å få annerkjennelse fra andre gutter (og jenter), vi liker å gjøre oss sexy foran andre gutter slik at de vil ha oss, slik at tankene dems løper løpsk. Hvorfor tror dere at jenter kliner på fester? Tviler på at det er fordi man nyter det samme kjønns intime nærvær. Det er vel heller for å pirra mannen, fordi vi syns det er en tilfredsstillelse. Hvis jeg skal snakke som en singel jente. Jeg ser en gutt, drit fint.. jeg tenker han skal jeg ha! Jeg går bort til han med selvtillit.. stooopp! Han har kjæreste.. Vel det stopper ikke meg hvertfall. Jeg kjenner ikke kjæresten, og det eneste jeg er interessert i er å vekke en interesse hos han. Jeg vet med meg selv at jeg kan få han til å tenke. Gjør jeg ting på rett måte, så vil jeg klare å trenge gjennom hans murer av trofasthet, og det vil oppstå nakenbilder av meg i hans hodet. Det behøver ikke utarte seg til at han fysisk gjør noe. For det har man ikke kontroll over. Men tankene til en mann er svake. De er drevet av sexlyst, og det er til syvende og sist det som popper opp i hodet hans. Vel, oppdrag fullført. Dette kan enhver jente med nok selvtillit klare, og dette er nok slik de fleste single jenter med nok selvtillit også tenker.




Så i det kjæresten min går ut døren for å dra på et utested, blokker jeg alle tanker. Jeg vil ikke tenke sånn at dette kommer til å skje. Da ender jeg opp med å bli lagt inn på sykehus. Jeg hadde da ikke egnet meg i et forhold fordi jeg hadde blitt sykelig sjalu. Derfor legger jeg Olivia, skrur på tv´n og tenker på alt annet enn hva som foregår i hodet på min fantastiske mann. Men når jeg får høre om slike hendelser, det er da jeg begynner å tenke. Gutter er gutter, og de klarer ikke slutte å se, de klarer ikke slutte å tenke. Og det er helt greit. Det er slik de er bygd opp. Derfor er det alltid greit å gi dem noe før de går ut den døren slik at lysten ikke er like stor når de er der. I dette tilfelle hadde jeg ikke gjort det. Og jeg vet at tankene løp løpsk kl. 05.00 på en mørk suite med en fin dame som var interessert.

Derimot når en gutt er sjalu, er han ikke sjalu fordi han tror at dama skal være utro. For når en jente har funnet seg en mann finnes det ingen andre menn der ute for dem. Når de ser en fin gutt tenker de på han som et objekt, ikke en sexpartner. Vi ser ikke for oss lange intime scenarioer med dette individet. Vi ser bare en fin gutt. Om en jente skal begynne å tenke slik må det være følelser involvert, og det blir det sjeldent når man treffer en fin gutt ute bare en gang. Gutten er derimot sjalu fordi han VET at andre gutter kommer til å se. Han vet hva andre gutter tenker, han ser for seg at andre gutter har full sex med jenta si i hodet. Og det er det som skiller oss fra hverandre.

Hyttetur med jentene:)











































Sofienbergparken

Etter å ha øvd til teoritentamen (ja, jeg og Nora har fremdeles ikke lappen), tok vi oss en tur til Sofienbergparken for å lufte hundene. Dette er Bellas og Mios første vinter, så snø har vært veldig spennende for dem. Er de ikke fine når de løper i snøen?:)




 

Litt monkeybusiness fra Bella og Mio sin side:D

 

Baller i pelsen. Det ble noen minutter tinings på badet da vi kom hjem:)

 

 


 

#Throwback

Bella ble forresten 1 år den 20. januar. Husker da jeg fikk henne som det skulle vært i går<3




"Du er ikke verdt en dritt!!"

Når jeg skriver dette blogginnlegget er jeg ganske sikker på at jeg skriver på vegne av de fleste statister her i landet.

Statister i Norge blir ikke tatt vare på. Nå må jeg presisere at denne påstanden er basert på mine erfaringer. Ett unntak var "I kveld med Ylvis". Der var de veldig informative, hyggelige og imøtekommende og vi fikk mat og drikke og selvfølgelig betaling. Jeg vil veldig gjerne dele to opplevelser med dere, som ikke er så veldig hyggelige. Jeg liker å ta oppdrag som både er store og små, og en statistjobb er så liten at den nesten ikke er betydelig. Jeg tar ikke slike oppdrag for å "komme på tv", for da måtte jeg ha gjort noe helt annet. Men det er erfaringen og opplevelsene jeg er ute etter. Betalingen er heller ikke bra, og timene er lange.





Opplevelse nr.1: Jeg og Dimitrij ble spurt om å være statister i en reklamefilm for helsedirektoratet, betalingen var helt grei og siden det bare var i 3 timer var det ganske bra. På settet satt jeg i en taxi med en som har stått bak kameraet i mange reklamefilmer og kunne alt om dette. Jeg fikk klar beskjed av han om at jeg, som statist ikke var verdt en dritt. Jeg skulle holde helt kjeft, ikke stille spørsmål, og kun gjøre det jeg fikk beskjed om. Det han sa gjorde meg litt skremt, så jeg gjorde akkurat det. Da klokken var 20.00 og innspillingen for statistene var ferdig spurte de meg og Dimitrij om vi ville bli med videre for å få noen større roller, selvfølgelig uten ekstra betalt, men vi skulle være med til peppes, få i oss litt mat og være med på ett opptak til. Dette var på vinteren i fjor, og det var mange minusgrader ute. Vi hadde på oss "festklær" altså kort kjole, tynn kåpe og høyhelte sko. Dimi hadde dress, kåpe og pensko (kaldt!!). Skuespillerne skulle ta ett opptak ute i gaten hvor de syklet, og så skulle de plassere oss inn ett sted der. Vi måtte stå ute å vente i tilfelle de måtte ha oss på sett. Derfor ble vi stående, stille, ute i kulden, i flere timer. Heldigvis hadde de et partytelt med en varmeovn under et bord. Jeg satte meg der for å varme mine stivnede tær for å klare å fortsette, men da fikk jeg streng beskjed om at der var det nødt til å være ledig plass tilfelle skuespillerne trengte å varme seg, så der kunne ikke jeg sitte. Jeg var så sliten å kald at jeg bare hadde lyst til å gråte. Og den respektløse holdningen de alle hadde overfor oss som "bare var statister" var kvalmende. Vi var virkelig ikke verdt noe. Og jeg skjønte hva han mente, han jeg satt i taxien med. Dimi holdt rundt meg for å gi meg varme, mens han strøk armene mine og sa "de skal snart bruke oss Heidi, bare vent litt så skal vi bli brukt til noe, så får vi dratt hjem". Flere timer hadde gått, jeg kjente ikke lenger tærne mine. Da klokken passerte midnatt fikk vi beskjed om at de ikke trengte oss og at vi måtte fikse oss skyss hjem selv fra Skøyen. Alt av trafikaltrafikk hadde stoppet å gå, og eneste alternative var taxi. Da var det heldigvis en snill dame som sa hun kunne kjøre oss hjem. Da jeg kom inn døren hjemme falt jeg sammen på gulvet, jeg hulket i over en time. Jeg var så knust. Jeg har aldri blitt behandlet på den måten i hele mitt liv. Blikkene de gav oss under innspillingen som at vi ikke var verdt en dritt, måten de snakket til oss på, at de "skulle bruke oss, og at vi måtte stå ute, klare til enhver tid i tilfelle de skulle bruke oss", også ble vi sendt hjem etter mange timer. Jeg var bare nedbrutt av hele situasjonen, sliten, kald og skuffet gikk jeg til sengs.

 


 

Opplevelse nr.2: Her om dagen skulle jeg og en vennine av meg være statister i musikkvideoen til Alexandra Joner. Alle hadde fått beskjed om at det startet 16.00, så vi bestemte oss for å møte opp 15.30 for å kunne sminke oss ferdig. Jeg var fullt klar over at slike ting tar tid, og at det fort oppstår forsinkelser. Dermed regnet jeg ikke med å være hjemme før 22.00.

Kl. 16.00 fikk vi beskjed om at vi ikke skulle ta på oss kjolene før 16.30 og at det mest sannsynligvis startet rett etter det. Jeg ble glad for å få en halvtime ekstra å sminke meg på. Men da klokken nærmet seg 17.45 og vi enda ikke hadde fått noen videre beskjed om hva som var oss i vente, begynte jeg å kjenne meg sliten og irritert. To timer hadde vi vært der nå, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre som statister, vi visste ikke hvor lenge vi skulle holdet på, vi fikk ikke betalt, vi fikk ikke mat og drikke og vi ante ikke når vi skulle starte. Med en brødskive i magen som jeg hadde fått i meg på morgenen begynte jeg å bli sulten, og for å strø salt i såret kom den samme damen som sa vi skulle starte rett etter vi hadde fått på oss kjolene inn døren med et pizzastykke i hånden og informerte om at det ble forsinkelser fordi skuespillerne og de som jobbet der var nede og spiste. Jeg har faktisk aldri vært på et oppdrag hvor jeg ikke har fått betalt, og hvertfall ikke opplevd å ikke få mat og drikke. Det minste man kan forvente seg er et lite bord med noe frukt/kjeks eller vann/kaffe. Da klokken var passert 18.15 gikk jeg bort til Rolf Ørjan som stod for filmingen for å høre når det startet. Jeg prøvde å informere om at vi hadde ventet i godt over tre timer, og at vi var blitt veldig slitne av å ikke ha spist på flere timer. Svaret jeg fikk var snart. Ingenting annet.

Jeg har stor respekt for at slike ting tar tid. Og det at vi ikke fikk betalt kan jeg ikke klage på siden vi aldri fikk noe beskjed om betaling. Men slik business-folk ville sagt "time is money", og når så mange stiller opp ubetalt i så mange timer er det minste man kunne forventet seg å få klare beskjeder om hva som skjer.

Når det skal sies så koste vi oss når det først var i gang. Og Alexandra Joner var en super herlig jente med masse energi. Så det var ikke det det stod på. Men jeg skulle virkelig ønske at det var en person som hadde ansvaret for oss, som tok vare på oss og gav oss beskjeder underveis. Husk: Statister er også mennekser!


Selfie fra musikkvideoinspillingen (Da det hadde begynt, og vi var i litt bedre humør)

Flere bilder fra julen 2014

 

Her er hele søskenflokken samlet på ett sted i kronologisk rekkefølge fra vestre:D

 

Fire generasjoner; Mormor, Oldemor med Olivia i hendene og Mamma:)



 

Mamma, Olivia og Oldefar<3 (og onkel Kimo i hjørnet til venstre)




Olivias første jul




Julaften i år var helt fantastisk. Alle i familien min var samlet hos mormor og bestefar, noe jeg anser som en perfekt jul som ingen kan slå. Det var ekstra spesielt i år siden det var Olivias første jul. Selvom vi ikke ønsket oss gaver i år (fjor), var gavebunken ganske så stor på slutten av kvelden. Det er jo kjempe koselig at Olivia fikk så mange gaver fra familien som hun kan ha i mange år og se tilbake på. Ingenting er som "første gang".

 


 

Her er hjertetante Tina (min kusine) sammen med Olivia ♥ etter vi hadde kledd av henne kjolen siden det ble litt varmt.

 

Tante Sarah med Olivia<3





I kveld med Ylvis

 

På mandag ble jeg spurt om jeg ville være med på Ikveld med Ylvis på innslaget "Calles minutt". Siden det var treårsdagen til dimitrij og meg var jeg litt i tvil om jeg ville bruke hele kvelden på det i steden for å dra ut å spise med min kjære. Heldigvis har jeg en veldig støttende kjæreste som vil at jeg skal få oppleve slike ting, så da takket jeg ja. Vi skal heller ha en kosekveld på en nydelig restaurant i kveld, så det gleder jeg meg til. 

Jeg har egentlig aldri vært på et slikt program før. Så det var en veldig morsom opplevelse. Jeg føler jeg kunne gjort det bedre enn det jeg gjorde. Men siden det var min første gang, så tenker jeg at det går fint. Min oppgave var bare å holde en champagneflaske som jeg skulle gi til Calle, og deretter egentlig bare se "fin" ut, hihi. Ikke akkurat en veldig krevende oppgave. Jeg håper jo selvfølgelig jeg får muligheten til å få lignende oppdrag i fremtiden, for det var utrolig morsomt. 

 

Ta brillene på :)

 

Liten selfie før innspilling




Hjelp, hunden min spiser ikke!

Lille engelen min Bella har alltid vært en matglad jente. Hver gang hun fikk hundefor i skålen sin, var alt borte etter få sekunder. Hun var faktisk så glad i mat at jeg måtte veie det jeg gav henne for at hun ikke skulle få i seg for mye, fordi jeg i tillegg likte å gi henne godbiter og tyggeben.


Mio (Nora sin valp) til venstre, Bella til Høyre

Bella har siden jeg fikk henne alltid vært midtpunktet. Alltid fått all oppmerksomheten, av både meg og Dimitrij, venner og ukjente på gaten. Men etter Olivia kom har fokuset vårt selvfølgelig vært på Olivia. Men vi har passet på å gi Bella masse kjærlighet hun også. Heldigvis er Bella en utrolig snill hund. Hun er kjempe glad i Olivia, og kunne ikke hatt et bedre gemytt. Men jeg har lagt merke til at hun ofte krever mer kjærlighet når vi holder på med Olivia. Men det er jo bare koselig!

Sammen med all kjærligheten som har kommet med Olivia, har Bella mistet matlysten. Kan dette ha noe med at hun innerst inne er litt lei seg for å ikke være midtpunktet lenger? Før elsket hun Dentastix, nå tar hun de bare i munnen og går rundt. Hun elsket foret sitt, men nå ser hun bare på det og går. Vi har prøvd mange ulike fortyper, men ingenting er godt nok for henne. Ja, vi har gitt henne litt menneskefor når vi spiser middag, men kan dette være grunnen da? Før pleide vi å bare legge ut maten på morgenen og kvelden, men nå som hun ALDRI spiser, har vi vært nødt til å bare la det ligge tilgjengelig og da spiser hun smått.

Jeg har prøvd ut disse + 2 andre fortyper (ett som er til pommer, og ett våtfor hun noen ganger spiser), men ingenting hjelper:( Er det noen som vet hva jeg kan gjøre? Hun blir bare tynnere og tynnere! Hun er ellers veldig frisk, og hun virker veldig normal. Tennene er perfekte, så problemet ligger ikke der heller. Jeg er desperat etter hjelp, nå! Vær så snill å skriv en liten kommentar om du har noen tips! Takk på forhånd:)

Lei av agurkblogger!

Jeg vet jeg sikkert vil få en del kritikk for dette innlegget. Men ærlig talt, er det ikke fler som er lei av å lese det samme på flere blogger bare at bloggnavnet er forskjellig?



Jeg snakker nå om de bloggene som ikke har eller gir noen mening; "God morgen, idag tok jeg meg en deeeeilig kopp te (bilde av tekoppen), hva skal du idag?" eller "Dagens outfit (bilde av samme klær som alle andre går med, eller gikk med for en stund siden)".

De bloggene som er altfor inspirert av de vanlige kjedelige bloggene, som også vil opp og frem på den "kjente" blogglisten. Altså, alle liker å lese om forskjellige ting, så om du er en av de som liker å lese om tedrikking og kaffébesøk, så kjør på. Men for meg er det viktig med innhold. Noe som gir mening å lese om. Så selvom det finnes tusenvis av sminke- og moteblogger gir disse hvertfall et meningsfullt innhold med tips til leserne. Forskjellige bilder gir ulike uttrykk og inspirasjonsmønstre, så der føler jeg det er greit at flere er like. 

Vi har Rosabloggerne som skriver om hår, sminke, dagens outfit, restylane, silikon og som er kjente for sine "Hello bloggen" videoinnlegg osv. som mulig inspirerer, men som hvertfall fanger lesernes oppmerksomhet

Så har man Matbloggerne som er superdyktige på mat, hvor man både ser på bildene og i teksten at de bare kryr av glede og klør i hendene etter å dele sine oppskrifter med oss.

 Videre er det Treningsbloggerne som har blitt mer populært i det siste, spesielt med 2014-trenden "fit is the new skinny". På disse bloggene får man både inspirasjon av deres flotte kropper og sunne kosthold, men man får også en slags veiledning til hvordan man kan gjøre det selv. Hvem vil vel ikke ha en gratis personlig trener med kostholdstips rett i lomma?

Deretter har vi de kjente Mammabloggerne. Disse var veldig ut før, og kun de som var i samme båt leste innleggene. Men i den serere tid har den slags blogginnlegg vekket interessen hos fler enn bare småbarnsforeldre.  

Det finnes utallige temaer det går ann å blogge om. Det som er så fint med det er at hver og en av dem har sin målgruppe og sine faste lesere. Alle liker ikke alt, og da er det fint å finne forskjellige blogger med temaer som interesserer hver enkelt. Det dissse bloggene har til felles er at de alle har et innhold med mening, tekst det går ann å lese og bli inspirert av. Det er her jeg føler at kaffébloggene faller ut. 

Som mine faste lesere vet, skriver jeg om mitt liv, hva det måtte bringe med seg. Det innebærer oppturer, nedturer, sminke, fotoshoots, graviditeten, mammarollen og generelt det jeg gjør til daglig. Dette gjør jeg mest fordi jeg liker å kunne gå tilbake å se på tidligere blogginnlegg som en slags dagbok. Så selvom jeg kan skrive om kjedelige hendelser er det hvertfall et innhold med mening. Det er noe jeg kan se tilbake på og mimre ved. Men ett kaffébesøk er ikke noe jeg virkelig vil slå opp for å se tilbake på. Selvfølgelig er det greit med slike meningsløse innlegg i ny og ne, men om hele bloggen din dreier seg om slike overfladiske temaer, mener jeg det er på tide å finne på noe annet å gjøre enn å blogge. 

You´re the cutest



Ingen kan få meg til å smile mer enn du! 

Det er så mosomt å se Olivia utvikle seg og bli mer og mer "menneske" med personlighet. Det å se henne følge blikket etter fingrene mine, eller flytte på hodet etter lyder er helt herlig. Eller når hun ler i søvne! Bare jeg tenker på det setter det et smil på ansiktet mitt:D







 

Bella er så flink med Olivia:D 




Sopptur

På søndag bestemte vi oss for å ta oss en tur ut i skogen for å plukke sopp. Turer i skogen er så deilig når man bor i byen, da føles luften så frisk og deilig. Dimitrij har lenge ønsket å plukke sopp, så da passet det veldig bra å kombinere tur i skogen samtidig som man kan se etter sopp. 

 

Sjekk denne fine steinsoppen! Mens andre gikk rundt med poser fulle av sopp var dette den eneste vi fant:/

 

Bjørnen er klar for skogen:D 









Hvem tror du vinner? Tyskland - Argentina



Å herregud for en kamp! Jeg tror nesten at jeg kommer til å føde av å se videre. Haha. Vi har jo selvfølgelig tippet 1000,- på Tyskland til fulltid :( Så der tapte vi penger. Men jeg har fremdeles troen! Hvem tror du vinner? 




35 uker og grilling med familien

I går hadde jeg besøk fra mamma og mine to søstre, så da ble det grilling av deilig laks i hagen med en god salat ved siden av. Varmen gjør meg ganske så sliten, så når det er full sol og på det varmeste klarer jeg faktisk ikke være ute. Det er synd, men sånn er det å være høygravid på sommeren. Men jeg klager ikke over været altså! Elsker kveldinga, og derfor tok vi grillingen på kvelden så det var deilig temperatur:)

 


 

 

 

35 uker

 

Ingenting er som å være med familien:)





 

Sisterlove<3 




A little trip to heaven!

I år har det vært mye fokus på meg og babien, så jeg bestemte meg for å ikke ha noen feiring. Men siden Dimitrij var på PT kurs hele den dagen og ikke kunne ta seg fri, spurte jeg mamma om hun ville komme over for å holde meg med selskap. Vel, dagen ble ganske annerledes enn jeg hadde forutsett. Mamma overrasket med med hele familien, gaver og kaker, og så fikk jeg besøk av tre gode venniner i tillegg. Så da ble det en liten feiring allikevel. Men koselig var det!:D 

 

Da mamma var på Mallorca fant hun denne herligheten, og tenkte på meg med en gang. Håndlagt stråveske med en mindre versjon inni. Jeg ser for meg lille prinsessa og meg vandre bortover i like vesker. Hvor nydelig blir ikke det? Sist gang jeg forelsket meg i en stråveske kjøpte jeg den til mamma og ikke meg selv, og angret litt på det. Men nå har vi kjøpt til hverandre, og det er jo så koselig! 


 

Denne vesken er nok ikke like håndlagd som stråvesken, hihi. Men denne er en gave jeg aldri trodde jeg noensinne skulle få. Dimitrij har virkelig satt inn støtet for å gjøre meg glad! Og glad klarte han virkelig å gjøre meg. Men når sant skal sier er dette også en gravid/fødegave, siden jeg har båret datteren vår i snart 9 mnd. Han kunne virkelig ikke truffet bedre på gaveønske! Har ikke jeg verdens herligste kjæreste?

 


Lejla, Kimo og Victoria klarte med hjelp av Dimitrj å kjøpe akkurat de brillene jeg hadde ønsket meg i lang tid // Ray Ban Clubmaster i leopard mønster. Jeg elsker de! :D

Mehran tok meg med på litt tidlig middag før familien kom på besøk og overrasket meg med disse flotte gavene. En herlig Gant klokke med en remse ekte diamanter, utrolig lekker og veldig meg. I tillegg fikk jeg en parfyme fra Burberry. Personlig syns jeg det er veldig skummelt å kjøpe parfyme til andre, spesielt hvis de ikke har brukt den før, i tilfelle det ikke faller i smak. Men denne luktet supergodt, og har allerede brukt den en del:D 

 

Tante har virkelig kjørt hardt på når det kommer til baby-shopping. Se så mye fint jeg fikk av henne! 

Leken til venstre har masse forskjellige stoffer i seg, så den lager ulike lyder når man tar på den. Leken/bamsen til høyre har en snor nederst, så når man trekker i den lager den en nydelig melodi :)

 

På Baby-Showeren fikk jeg de nusselige små skoene til lille jenta mi. Og som en oppfølger fikk jeg de i litt større størrelse til meg av Nora og Monica. Så herlige farger <3



Jeg fikk masse annet fint av både venniner og familie, men det kan jeg oppdatere dere med siden. Jeg er ihvertfall superfornøyd med alle gavene jeg fikk. Alt er av høy kvalitet og ikke en ting var noe jeg ikke ønsket meg. 

Bursdagsbarnet :D

Jeg har virkelig alt jeg kunne ønsket meg, og mer enn det! Føler meg så heldig som har funnet drømmemannen i mitt liv, som skal bli pappaen til barnet mitt. Han fyller livet mitt med mening, lykke, kjærlighet og glede. Jeg kan faktisk ikke se for meg ett liv uten han. For han er hele livet mitt! Tusen takk for at du er du. Du er den beste gaven jeg kunne fått idag! Men Louis veska gjør ikke dagen noe mindre fantastisk! :D

Jeg har også en fantastisk familie som alltid støtter meg og som alltid er der for meg uansett hva, som jeg ikke kunne vært mer glad i og stolt av. Men jeg har også de beste vennene i verden. Jeg er omringet av herlige mennesker som løfter meg opp hver dag, og som får dagene mine til å lyse. Jeg har verdens nydeligste lille hund som jeg elsker av hele mitt hjerte, og jeg venter den største gaven et menneske kan få, nemlig lille jenta vår. 

Poenget mitt er at jeg har alt jeg trenger hver dag, og trenger ingen bursdag for å ha en strålende dag. Jeg trenger ikke bursdag for å få herlige gaver, for de beste gavene er menneskene rundt meg. Men når det er sagt, så må jeg skryte litt av gavene jeg har fått av min bedre halvdel! Han vet å gjøre en jente glad! :D 






Morgengave som jeg har ønsket meg:D Når jeg begynner på skolen igjen er det så kjekt å ha denne lille dingsen for å gjøre morgenen litt enklere:)

Jeg mistet min forrige, og har ikke fått kjøpt meg ny. Så denne har vært sårt savnet, og veldig etterlengtet.

Og selvfølgelig må jo bursdagsbarnet vinne litt også da!:D 



Så nå gleder jeg meg bare til resten av dagen med familie og venner! Tviler ikke på at denne bursdagen blir fantastisk:D 

En smakebit av leiligheten

Stua er ikke helt ferdig enda. Men det begynner å ligne på noe:) Er veldig fornøyd med hvordan det ser ut hittil hvertfall. Lyst og fint, med noen brune kontraster. 

Bildene ble dessverre litt gule. Men dere kommer til å se hvordan det egentlig ser ut senere.

Elsker disse putene fra Kid! 

Over spisestuen ønsker jeg meg en stor lysekrone :)



Date-dag :D

I dag har jeg og kjekkasen min hatt en liten date-dag. Vi begynte med en tidlig kino og så filmen "The fault in our stars" som er en av de fineste filmene jeg har sett. Her er det virkelig gråtegaranti. Alt er realistisk, tragisk, romantisk og trist. Men selv om vi gikk ut tårevåte er det virkelig en film jeg vil anbefale alle å se. 

Etter filmen dro vi hjem for å ha litt kvalitetstid med Bella, siden vi sjeldent får vært sammen alle tre. Og til slutt dro vi ut for å spise. Det er rart hvordan man havner i en rutine og glemmer å ta seg tid til hverandre på denne måten. Dimitrij er virkelig den beste mannen jeg noen gang kunne drømme om. Jeg er virkelig verdens heldigste, og jeg gleder meg til framtiden<3 




Sommer og sol

Det er så deilig at sommeren virkelig smiler til oss med høye grader og blå himmel. I dag har vi kost oss på stranden på Fornebu. Selvom det er et stykke å gå dit fra parkeringsplassen, er det verdt det. Deilig gress, stor plass, nye doer, kiosk og alt man trenger. Ble litt solbrent i dag, så får være litt forsiktig med sola imorgen #solkrem :) 




Gratulerer med konfirmasjonen, Victoria!

På lørdag hadde min nydelige søster Victoria konfirmasjon. Jeg må si jeg var en stolt søster da hun stod på scenen. Hun var uten tvil den vakreste av dem alle. Iført en lang prinsessekjole var det som se på en film da hun krysset det opphevede gulvet. Kjolen blafret, og hennes nydelige krøllete hår glinset i lyset. Fra å ha sett henne vokse opp som en liten tulle, til nå å ha blitt en voksen kvinne er helt utrolig! Jeg er utrolig stolt av deg, og fryktelig fryktelig glad i deg min skjønne skatt ♥

Her er noen av bildene fra helgen:

Slik så lokalet ut. Vi hadde pyntet det med farger som skulle passe med kjolen til prinsessen vår! 

 

Mamma som holder tale for konfirmanten :) 



 

Konfirmanten har fått en?. paraply!!!:D (En liten tullegave fra Onkel, etter en tale om paraplyer)

 

Konfirmanten sammen med en god venn :)

 

Bella må jo også pynte seg til fest!:D 

 

Victoria sammen med pappa :) Ser likheten, for å si det sånn:D 




Et lite Russland-besøk:)




Hei alle lesere:) Den siste uken har jeg ikke fått blogget noe fordi jeg har vært bortreist. Jeg og Dimitrij var nemlig i Russland hvor vi bodde på en gård uten nett. Der fikk Dimitrij møtt gamle kjente og vi fikk se den flotte byen St. Petersburg. Infrastrukturen var noe for seg selv. Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noe lignende. Ekte gullbelagte kirker overalt som var større enn du kan tenke deg, og t-banestasjonene var helt utrolige. Der nede under bakken så det ut som et palass, med søyler i gangene, dekorerte tak og krigsmarkeringer overalt. 

 

Eksempel på t-banestasjoner i St. Petersburg! Sykt!

 

Kirken var så stor at jeg ikke fikk med meg hele på bildet. Da måtte jeg ha gått laaangt bakover.




Dagens outfit

Jeg har egentlig lovet meg selv og aldri legge ut "dagens outfit" innlegg. Men her sitter jeg.. 

Sommeren er på vei, og lyse farger må bli tatt i bruk. Jeg er strålende fornøyd med min nye bluse fra HM og mine nye sko fra Nelly. Syntes dette antrekket passet fint sammen, og føler meg klar for å ta imot sommeren:) 





Reunion med kremen av Holmestrand!

 

I dag skal jeg møte noen venninner fra Holmestrand! De som gjorde så jeg overlevde i jantelovens by. Det er en stund siden vi alle var samlet, og det kommer til å bli så koselig å se dem alle igjen! Herlig for oss så stråler solen, så vi skal ikke se bort ifra at det blir et lite kafébesøk på Aker Brygge. Selvsagt må lille tulla mi Bella bli med, kan ikke la henne være i inne i slikt vær. 

 


 

Først må jeg bare slenge i meg en kjapp frokost og gjøre noen ærender. Dette blir en herlig dag:D 





Ettermiddagskos




Jeg kan ikke tro det!

TUSEN TAKK DIMITRIJ, SOM GJØR MEG LYKKELIG PÅ ALLE MULIGE MÅTER ♥

 


 

 

 

Jeg har denne uken kun tenkt på en ting...Bella! Hun var i hodet mitt helt fra jeg stod opp til jeg gikk å la meg. Men som Dimitrij (økonomiansvarlig i heimen) sa, hadde vi ikke råd til det. Jeg prøvde å legge fra meg tanken, men måtte bare ringe oppdretter for å høre om hun var solgt, for jeg tenkte det var enklere om sjansen for å kjøpe henne var borte. Da jeg ringte sa hun at Bella hadde fått ett nytt hjem i Fredrikstad, og at hun ble hentet på fradag (Idag). Jeg ble egentlig mer lei meg, men hva kunne jeg gjøre? Dagene gikk, men jeg tenkte fremdeles på den lille skapningen. Jeg hadde ringt mamma og sagt at det ikke ble noen hund, for å få litt trøst, hihi. Men likevel så hadde hun tydeligvis Bella i hodet hun også. For mamma hadde spurt elevene sine om å lage et tankekart med for-og motargumenter for å kjøpe hund, men de kom visst bare på argumenter for, pussig det der:D 

Mange gode argumenter her!:) hihi

 

Men i går skulle Dimitrij på trening med guttene, og da han kom tilbake kom han inn med lille Bella!! Jeg begynte å gråte, og klarte ikke stoppe! Der var hun, så liten og så skjør. Men det tok ikke lange stunden før hun begynte å føle seg hjemme. I dag våknet jeg kl. 05.30 fordi hun peip og ville ut. Så idag har vi kost masse og lekt og hatt det moro. Hun får ihvertfall igang en knallstart på dagen min. 


Kjære lesere, jeg trenger hjelp!

Kjære lesere. Jeg håper dere kan lese dette, og deretter gi meg råd i kommentarfeltet. Jeg sliter med et stort dillemma. 

Jeg og Nora har i lang tid ønsket oss pomeranian, og har snakket om hvor flott det kommer til å bli å ha to små vi kan gå turer med osv. Så i høst bestemte vi oss begge for å kjøpe en valp hver fra en som heter Ida Myhrvold som har en fantastisk liten gutt som skulle parre i januar. Men da jeg fant ut av at jeg var gravid ble dette uaktuelt med tanke på alle utgiftene det koster å ha et barn, og at det da var ganske dumt å bruke penger på en hund. Nora satte tanken litt på vent hun også. 

Men nå for en uke siden dukket det opp en ny fristelse. En vi begge kjenner ganske godt har fått tispevalper, og skulle selge disse for langt lavere pris enn hva de vanligvis selger de for. Dette grunnet at mamman hadde blitt gravid i litt for sen alder til å kunne registrere de med stamtavle, men valpene var utmerket og hadde nydelige trekk. Jeg skulle aldri ha dratt å sett på de, for jeg falt pladask for en nydelig liten jente med navn Bella. Jeg får henne ikke ut av hodet mitt, og alt jeg vil er å hente henne. Men ikke bare er den fristelsen stor, men Nora skal også ha en liten valp fra det kullet, og da blir man jo automatisk mer gira. Tenk å ha små søsken ♥

Dette var følelsene inn i bildet. Men hva med fornuften? Det å skaffe seg en valp er ikke bare bare. Det er en hund man skal ha i store deler av livet, og da burde alt ligge til rette for at det passer. Jeg er gravid og skal ha en unge i august. Burde vi ikke da bruke de pengene på fornuftige barneklær, barnevogn, seng osv? Hund kan vi jo skaffe oss senere. Men da igjen kommer den lille stemmen i hodet mitt å sier "men Bella får du da aldri igjen". Og hva med når babien er nyfødt og trenger all min oppmerksomhet, hvordan er det da å ha en liten valp som også vil ha kos. Vil jeg komme til å bare ville ha fokuset på babien? Alle sier, "jo Heidi. Du burde vente til etter du har fått barn, så har du lang tid på deg til å finne ut av om en hund passer inn i livet deres da". Men det er fremdeles ikke lille Bella om vi får en hund om noen år.  

Det er så mange økonomiske hensyn å ta i betraktning. Men jeg er et ekstremt følelsesmenneske, og handler stort sett ut ifra følelser og ikke fornuft. Men er det kanskje på tide å endre på dette? Jeg trenger derfor din hjelp! Hva synes du jeg burde gjøre? Vær så snill å skriv din mening i kommentarfeltet uansett hva slags mening dette skulle være. Dette høres kanskje ut som et tullete dillemma, men det er faktisk ganske serriøst når man må tenke på flere faktorer. 

Se så søt hun er: 




Kvinnedagen den 8. mars!:)

I dag er det kvinnedagen. En dag som skal feires av oss kvinner, og hvor menn kan vise sin oppmerksomhet med f.eks blomster eller gode ord. Denne dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter og for å bygge opp allmenn stemmerett for kvinner verden over. Vi legger ikke så godt merke til denne bemerkningen i Norge, men som jeg har fått inntrykk av er at andre land feirer denne dagen med stor entusiasme med kaker, fest og moro. Kanskje vi burde sette litt mer pris på denne dagen i Norge? Grunnen til at jeg er så observant på denne dagen kan ha noe med at min kjæreste opprinnelig er fra Russland, og der feires det stort. Han gir meg alltid blomster på denne dagen, men det er det ikke bare jeg som får. Han deler ut en liten oppmerksomhet til alle sine nære kvinner for å vise at han respekterer dem. Dette syns jeg er en egenskap som er veldig fin, og det viser hvor stort hjerte han har. Han kommer til å bli en fantastisk far!:D 

Vel til alle dere kvinner der ute "Gratulerer så mye med dagen" :D 

 



Blomstene jeg fikk av min kjære♥








En herlig høstdag! #2013

Jeg bladde i gjennom telefonen min for å slette bilder, men så fant jeg disse. Jeg syntes de var så koselige, og jeg har mange gode minner fra denne dagen.  Selv bilder fra en høstdag trenger litt sollys. 

 









Tror du jeg kan? Kan du?



De som kjenner meg vet at jeg er en godtespiser uten like. Jeg elsker søtsaker av alle varianter; Sjokolade, lakris, potetgull, kaker, iskrem, godteri  osv. Alt går ned. Det er bare ett problem, og det er at jeg ikke kan stoppe når jeg først har fått i meg en bit av ett eller annet. Og ikke bare det, men jeg spiser det gjerne fordi.. "Det er lørdag" .. "Det er jo søndag, og da må man jo kose deg".. "Det er mandag, første dagen i uken må jo ha litt energi".. "Så var det lille lille lørdag".. osv.. Når dette blir en vane er det på tide å sette en stopper for en gangs skyld. Så jeg tenkte rett å slett å stoppe helt med godtespisingen i hele 2014. 

Heidi? Skal Heidi liksom klare å ikke spise verken kaker, godteri eller is i hele 2014?? Det kan da ikke være mulig! Men for meg er det bedre å stoppe helt, enn å bare skulle ha litt. For litt blir til mye, og kjenner jeg meg selv rett sklir dette fort ut i feil retning. MEEEN det er jo vanskelig å gjøre dette alene, derfor tenkte jeg å få til at flere blir med på denne herlige trenden! Nå tenker du sikkert " Nei, det blir ikke jeg med på, det er for vanskelig". Men herlighet, hvor vanskelig kan det være. Hvis vi alle motiverer hverandre, og alle har det samme målet; Godtefrie hele 2014. 

Det finnes jo hundrevis av alternativer til godteri, og frukt er det beste for meg. Så lenge jeg klarer å lage meg deilige fruktfat, så skal jeg nok klare det. Hvem er med meg??:D 




"Norges nest peneste"

Som dere sikkert vet hadde jeg shoot med finalekjolen min her om dagen. Nå har det kommet ut en liten artikkel på nettsiden til OA om hvem vi er og hva vi drev med. Pluss en liten (klein) video av fotograferingen. Jeg håper bildene kommer snart, for de kommer til å bli veldig fine tror jeg:D HER kan dere lese artikkelen.

Artikkelens overskrift var "Norgest nest peneste", da jeg leste dette måtte jeg le. For det første er det vanskelig å rangere "penhet" i en skala, og for det andre ut ifra hvem å bedømme? Selvom om man vinner Miss Universe betyr det ikke at du er verdens peneste! En tittel får man av sin skjønnhet utifra en helhetsvurdering av det indre og ytre. Her spiller juryen en stor rolle. Og det er kun en pittepitteliten del av verdens jenter som er med i konkurransen. Jeg vet at "Norges nest peneste" kun er en morsom måte å formulere tittelen 1st runner up på. Men jeg vil bare påpeke at det finnes så ufattelig mange skjønnheter i verden som ikke engang er tatt i betraktning, så det blir kanskje en smule feil å bruke det som en overskrift. 

Et bilde som ble tatt av journalisten Kjetil Lysengen, som er i bladet OA. 


 

Nordmenn har mistet folkeskikken!

Her lever vi i et av verdens rikeste land, men vi oppfører oss som barbarer og eier ikke respekt overfor hverandre. Det eneste nåtidens nordmenn tenker på er seg selv, og hvordan nå sitt eget mål på en best mulig måte... for dem. Jeg har latt det gå 1 gang, 5 ganger, 10 ganger, 20 ganger, men nå har jeg fått litt nok. Kanskje er jeg like dan selv, men jeg skiver dette for at folk skal bli klar over problemet. For det er akkurat det det er, et stort problem. 

 

Hvor ble det av menneskene som reiste seg opp for de eldre på bussene?

Hvor har det blitt av menneskene som holder døren oppe for de som kommer bak?

 

Hva med å la folk gå ut av t-banen før du går inn? 



Grunnen til at jeg uttaler meg så bastant er fordi det skjer gang på gang. I London hvor det kryr av mennesker klarer de ikke å si unnskyld nok ganger. I Norge brauter man seg fram og bokstavelig talt driter i om man kommer borti noen andre. En unnskyldning får man hvertfall ikke. Folk i Norge har for dårlig tid sjønner du, for få timer i døgnet. Mens i andre land derimot har man langt flere timer og de har myyye bedre tid til å si unnskyld og være høflige. 

Det som nesten er litt morsomt å se på, er når man skal ut av t-banen, og de som skal inn ikke gir deg plass til å komme ut så du dulter bort de fordi det er så liten plass. Deretter hører du stygge ord om deg når du går forbi fordi de ble sure for at du kom borti dem. Da kjenner jeg blodet koke i kroppen! Herlighet, Flytt deg! Stå helt på siden, la folk komme seg ut før du går inn. Det er helt smakløst å se på. Ta Tokyo som eksempel. Der har de en populasjon så stor at man ikke kan forestille seg det, men allikevel klarer de å stå oppstilt i et flott køsystem som gjør at alle som skal ut kommer seg ut, og alle som skal inn kommer seg inn...uten at noen blir sure. Kan vi ikke lære noe av dem? 

Hvem knivstikker seg selv?

 

IT´S KIND OF A FUNNY STORY

For ca. 2 år og 2 måneder siden kom jeg hjem fra noen venner litt sent på kvelden. Jeg tror klokka var rundt 00.30 på det tidspunktet. Jeg bodde fremdeles hjemme hos pappa, og som vanlig kom jeg hjem til at han satt og så på tv.

Jeg husker faktisk denne dagen som om det skulle vært i går. Både jeg og pappa tuller mye, men nå tullet han på en provoserende måte. Så jeg tuslet inn på kjøkkenet, hentet en stor kjøttkniv og skulle tulle tilbake på en ikke så fin måte (noe jeg angrer på i dag). Avstanden mellom oss var så stor at jeg aldri hadde kommet til å skade han, for det var ikke hensikten heller. Jeg stod i bokseposisjon, venstre fot frem, høyre fot lenger bak, med armene foran meg. Jeg gjentar dette var bare for å tulle, og pappa hadde et smil om munnen så ingenting var seriøst.

Kniven var i min høyre arm. Jeg tok armen forsiktig bakover for så å bruke alle mine krefter for å få den fram (kan minnes om en uppercut i boksing, bare at den går fra å være helt bak til å gå fram, istedet for å være foran og gå oppover). Problemet var bare at da jeg forventet å se kniven foran meg i min høyre arm, som er en naturlig hendelse når du sier til kroppen din at den skal gjøre en slik bevegelse, så så jeg verken armen eller kniven foran meg. Jeg hadde kjørt kniven 10 cm inn i låret mitt (langs huden vel og merke), en kniv som var ca 20 cm lang utenom skaftet og 5 cm bred på det bredeste. Min første reaksjon var å le. Jeg lo mens jeg snudde meg bort fra pappa. Pappa skjønte ingen ting og så helt forskrekket ut. Nå var latteren min gått fra vanlig til hysterisk latter. Jeg kunne se i øynene til pappa at han var forvirret, jeg tror ikke han riktig forstod hva som hadde skjedd før jeg skrek ut i latter " pappa, jeg har kvnivstukket meg selv, jeg har seriøst knivstukket meg selv". Dette sa jeg mens kniven fremdeles var langt inni benet mitt. Min høyre arm holdt fremdeles i skaftet på knven, mens min venstre arm prøvde å dekke til at kniven gikk inn i benet mitt. 

Nå våknet pappa! Han løp bort til meg, tok begge hendene på hodet sitt, så seg rundt, fikk tårer i øynene, så på meg og deretter bort igjen. Han kom i en sånn panikksitasjon hvor kroppen hans frøs, og ordene stokket seg i munnen. Jeg sa at det gikk helt fint for å roe han ned, videre tok jeg kniven forsiktig ut, mens jeg prøvde å stoppe såret fra å blø ved å holde hardt oppå det med min venstre arm. Jeg satte meg så ned på gulvet, og pappa hjalp meg med å ta av meg de trange buksene mine, mens jeg konsentrerte meg om å holde på såret. Da buksen var nede på knærne og jeg fikk se såret braste jeg ut i gråt! Jeg måtte holde begge hendene mine på hver side av såret og presse det sammen, for jeg var liveredd for at det skulle spjære, for det så sånn ut.

Nå var det om å gjøre å få meg til sykehuset. Pappa hadde ikke bil, så jeg ringte Dimitrij og han kom med en gang. Vi satte oss i bilen og kjørte av gårde. Klokken var passert 02.00. Det eneste han tenkte på nå var å få meg så fort som mulig til sykehuset, men det skulle visst ikke være så lett. I rundtkjøringen stod det nemlig gjemt en politibil, så ikke før vi hadde kjørt 20 meter til kom sirenene på. Dimitrij løp ut av bilen, prøvde å forklare at hans kjæreste hadde klart å knivstikke seg selv, og at han nå var på vei til sykehuset. Dette måtte de sjekke ut, og åpnet døren hvor jeg satt. Jeg smilte høflig og sa det samme som Dimitrij. Men dette trodde de ikke noe på. Vi fikk politieskorte fram til sykehuset, men der måtte de ta avhør av han. Heldigvis klarte de å tro på det etter en stund, så da kjørte de videre. 

 

Lesson learned "Aldri lek med kniver" 

Den dag i dag er jeg redd for å bare plukke opp en kniv, så det har virkelig satt sine spor. 




En trist kjærlighetshistorie




Om du ikke har tid til å lese denne historen nå, vent til du kommer hjem og setter deg. Denne historien fikk tårene til å trille på meg, og er noe man virkelig kan lære av.

 

When I got home that night my wife served dinner, I held her hand and said, I?ve got something to tell you. She sat down and ate quietly. Again I observed the hurt in her eyes.

Suddenly I didn?t know how to open my mouth. But I had to let her know what I was thinking about divorce. I raised the topic calmly. She didn?t seem to be annoyed by my words, instead she asked me softly, why?

I avoided her question. This made her angry. She threw away the chopsticks and shouted at me, you are not a man! That night, we didn?t talk to each other. She was weeping. I knew she wanted to find out what had happened to our marriage. But I could hardly give her a satisfactory answer; she had lost my heart to Jane. I didn?t love her anymore. I just pitied her!

With a deep sense of guilt, I drafted a divorce agreement which stated that she could own our house, our car, and 30% stake of my company. She glanced at it and then tore it into pieces. The woman who had spent ten years of her life with me had become a stranger. I felt sorry for her wasted time, resources and energy but I could not take back what I had said for I loved Jane so dearly. Finally she cried loudly in front of me, which was what I had expected to see. To me her cry was actually a kind of release. The idea of divorce which had obsessed me for several weeks seemed to be firmer and clearer now.

The next day, I came back home very late and found her writing something at the table. I didn?t have supper but went straight to sleep and fell asleep very fast because I was tired after an eventful day with Jane. When I woke up, she was still there at the table writing. I just did not care so I turned over and was asleep again.

In the morning she presented her divorce conditions: she didn?t want anything from me, but needed a month?s notice before the divorce. She requested that in that one month we both struggle to live as normal a life as possible. Her reasons were simple: our son had his exams in a month?s time and she didn?t want to disrupt him with our broken marriage.

This was agreeable to me. But she had something more, she asked me to recall how I had carried her into out bridal room on our wedding day. She requested that every day for the month?s duration I carry her out of our bedroom to the front door ever morning. I thought she was going crazy. Just to make our last days together bearable I accepted her odd request.

I told Jane about my wife?s divorce conditions. . She laughed loudly and thought it was absurd. No matter what tricks she applies, she has to face the divorce, she said scornfully.

My wife and I hadn?t had any body contact since my divorce intention was explicitly expressed. So when I carried her out on the first day, we both appeared clumsy. Our son clapped behind us, daddy is holding mommy in his arms. His words brought me a sense of pain. From the bedroom to the sitting room, then to the door, I walked over ten meters with her in my arms. She closed her eyes and said softly; don?t tell our son about the divorce. I nodded, feeling somewhat upset. I put her down outside the door. She went to wait for the bus to work. I drove alone to the office.

On the second day, both of us acted much more easily. She leaned on my chest. I could smell the fragrance of her blouse. I realized that I hadn?t looked at this woman carefully for a long time. I realized she was not young any more. There were fine wrinkles on her face, her hair was graying! Our marriage had taken its toll on her. For a minute I wondered what I had done to her.

On the fourth day, when I lifted her up, I felt a sense of intimacy returning. This was the woman who had given ten years of her life to me. On the fifth and sixth day, I realized that our sense of intimacy was growing again. I didn?t tell Jane about this. It became easier to carry her as the month slipped by. Perhaps the everyday workout made me stronger.

She was choosing what to wear one morning. She tried on quite a few dresses but could not find a suitable one. Then she sighed, all my dresses have grown bigger. I suddenly realized that she had grown so thin, that was the reason why I could carry her more easily.

Suddenly it hit me? she had buried so much pain and bitterness in her heart. Subconsciously I reached out and touched her head.

Our son came in at the moment and said, Dad, it?s time to carry mom out. To him, seeing his father carrying his mother out had become an essential part of his life. My wife gestured to our son to come closer and hugged him tightly. I turned my face away because I was afraid I might change my mind at this last minute. I then held her in my arms, walking from the bedroom, through the sitting room, to the hallway. Her hand surrounded my neck softly and naturally. I held her body tightly; it was just like our wedding day.

But her much lighter weight made me sad. On the last day, when I held her in my arms I could hardly move a step. Our son had gone to school. I held her tightly and said, I hadn?t noticed that our life lacked intimacy. I drove to office?. jumped out of the car swiftly without locking the door. I was afraid any delay would make me change my mind?I walked upstairs. Jane opened the door and I said to her, Sorry, Jane, I do not want the divorce anymore.

She looked at me, astonished, and then touched my forehead. Do you have a fever? She said. I moved her hand off my head. Sorry, Jane, I said, I won?t divorce. My marriage life was boring probably because she and I didn?t value the details of our lives, not because we didn?t love each other anymore. Now I realize that since I carried her into my home on our wedding day I am supposed to hold her until death do us apart. Jane seemed to suddenly wake up. She gave me a loud slap and then slammed the door and burst into tears. I walked downstairs and drove away. At the floral shop on the way, I ordered a bouquet of flowers for my wife. The salesgirl asked me what to write on the card. I smiled and wrote, I?ll carry you out every morning until death do us apart.

That evening I arrived home, flowers in my hands, a smile on my face, I run up stairs, only to find my wife in the bed ? dead. My wife had been fighting CANCER for months and I was so busy with Jane to even notice. She knew that she would die soon and she wanted to save me from the whatever negative reaction from our son, in case we push through with the divorce.? At least, in the eyes of our son?- I?m a loving husband?.

Nye vinterstøvler!

Når sant skal sies, har jeg ikke hatt ordentlige vintersko på lenge. Slitte, stygge Ugg´s som jeg ikke har behandlet skikkelig er det jeg har prioritert overfor andre sko, fordi de har varmet føttene. 

Nå har jeg siklet på disse vinterstøvlene i en god stund, og endelig fikk jeg kommet meg til butikken for å kjøpe de. Det er kanskje ikke det fineste alternative av sko, men hvilke vinterstøvler er det som egentig er så lekre? Vel, disse er i det minste av god kvalitet og holder varmen på føttene (hater virkelig det ordet). Jeg synes også de er mye finere enn de vanlige Ugg´sene folk går rundt med, inkludert meg. 

 

LITE TIPS:

Jeg syns det er så merkelig hvordan man gir tips til andre, men ikke følger det selv. Dette gjelder generelt de fleste yrker. For å snakke for meg selv, først og fremst, så jobbet jeg i en merkebutikk hvor vi solgte Ugg. Som de fleste selgere gav jeg bort råd om å impregnere støvlene minst tre ganger før bruk. Men jeg selv tok ikke imot mitt eget råd, for jeg var alltid på farten og fikk ikke tid til det. Vel, jeg angrer nå. Litt tid til overs har man alltid. Det er bedre å bare bestemme seg for å gjøre det, enn at de skal ende opp som disse stakkarslige støvlene. Nå er det vann på de vel og merke, men saltet hat gått inn i skinnet, og de har blitt skrukkete og fæle. 






Tidenes julebord!

På lørdag var det tid for julebord, og da følte jeg det var på tide med litt påfyll på vippe extensions. Jeg er personlig ikke så veldig fan av løsvipper man får kjøpt i butikk, da dette fort kan se litt uekte ut. Jeg bruker bare løsvipper fra butikk om jeg skal ha ekstra fyldige vipper på eventuelle shoots. Derfor er jeg veldig glad for å ha en fantastisk vippesponsor som setter på vipper når jeg måtte ønske det. 

 

Julebordet var en suksess. Jeg har aldri opplevd et så bra julebord som det jeg deltok i. Hundrevis av mennesker lagde utrolig bra stemning. Tre retters middag, dans og opptreden av Erik og Kriss. Til julebordet valgte jeg en blå tettsittende kjole med åpen rygg og et par glitrene pumps som passet til. 





Høsttidens mørke

Jeg elsker jo egentlig senhøsten veldig mye. Man kan pakke frem sine fineste vinterjakker, flotte kåper, varme skjerf og ikke minst følelsen av kulde på nesen. Men det innebærer også at eksamenstiden er her, og da blir det mye lesing. Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har vært så flink til det i løpet av det semesteret her, og da blir det ekstra hardt rett før. For skippertaket er enda værre enn kontenuerlig lesing. Så det som har skjedd nå er at jeg har stresset mye denne uken pga. eksamen jeg hadde i går, så jeg våknet opp med vondt i halsen, vondt i hodet og ødelagt i kroppen. Jeg har egentlig masse å gjøre til de andre eksamene, men idag måtte jeg ta meg fri for å bli frisk. - Repsils, vitaminbjørner, vitaminvann, varmeflaske, stearinlys, blader og ikke minst Gossip girl:D Da skal jeg nok bli frisk igjen ja! 





love my new lashes

Jeg har fått flere forespørsler fra jenter som har villet sponse meg med vipper. Jeg har dessverre måttet takke nei, fordi jeg er så fornøyd med hun jeg allerede går til. Ursula Tereping har lagt vippene mine i over ett år nå, og jeg er så utrolig fornøyd med den jobben hun gjør! Ville ikke byttet henne bort for alt i verden, my life saver!:D Men det er ikke tilfeldig at hun er så flink. Hun har mange års erfaring med vippe-extention fra Estland, og driver sin egen salong der nede. Men Norge har blitt så heldig fordi hun kommer hit med kunnskapen sin annenhver uke. HER kan du kontakte henne og bestille time, og HER kan dere se alle før og etterbilder hun har gjort. De holder til i Rosenkrantzgate 10 (4.etgs.) som er en sidegate på Karl Johan. De var her nå i helgen, så neste gang de kommer er 25-27 oktober. 

Pris:

  • Første gang 1000,-
  • Etter 2-5 uker 500,-
  • Etter 6 uker 750,-

 

Altså, MYE billigere enn andre salonger! Med mye bedre kvalitet. Jeg anbefaler alle å dra dit. Som dere ser på "før" bildet, har jeg mange vipper igjen etter 4 uker. Og det sier sitt!

 

 

FØR                                                                                                                        ETTER 

Vel. Hva syns dere om resultatet? Jeg har lagd to stener på hver side.

En som er vanlig blank krystall og den andre er en blå swarovski krystall. 




Flere backstage bilder fra shooten

Her blir jeg sminken av Linda Marie, og stylet på håret av Ina Moor Mikalsen. Veldig dyktige og utrolig snille er de også! Elsker å jobbe med de!




Fotoshoot med Edmond Yang

I går var jeg på shoot med Edmond Yang. Han er en utrolig dyktig fotograf som har tatt uttallige flotte bilder av både kjendiser og andre mennesker. Ina Moor Mikalsen stod for hår, og Linda Marie stod for make-up. Når man jobber med et så godt team, er det så enkelt å ha dere moro, og da går shooten mye bedre. Både jeg og Edmond var utrolig lei av å bare shoote misse-bilder, så vi bestemte oss for å gjøre noe "litt" annerledes. Temaet var 70/80 tallet, så gleder meg veldig til å se resultatet fra dagen. Her er noen av backstage bildene:

Bildet er stjålet fra Ina Moor Mikalsen:)





::::

 

Klar for fotoshoot i Kroatia

16. oktober drar jeg ned til Kroatia for å ha en fotoshoot. Jeg gleder meg utrolig mye, for det er så mye mer man kan gjøre av bilder i et varmere strøk. Vi skal også dra på en øy som er ett stykke unna selve byen, og da må vi bo på en yacht. Vi vet ikke helt hva vi rekker av location, men vi har tenkt oss både beach-look, yacht-bilder, grotter og fossefall. Jeg tror dette kommer til å bli helt fantastisk! 

Noen inspirasjonsbilder







Hvordan få den perfekte rumpa?

Jeg har i alle år vært utrolig fornøyd med med rumpa mi, men i det siste har jeg uheldigvis mistet den. Dette skyldes for lite trening. Jeg har derfor en plan! Dette er et opplegg som alle kan bruke, uansett kropp, alder, treningsopplegg og ernæring. Det er utrolig enkelt, og folk tenker sikkert at det ikke funker, men det gjør det. Jeg har gjort dette før og vet det kommer resultater. Men det tar tid. 

Man må følge opplegget hver dag i ca. 30 dager, med hvile hver 4. dag. Det vanskeligste er å faktisk gidde å gjøre dette hver dag, men selve oppgaven er enkel i seg selv. Slik gjør du det:

Stå forran et speil så du ser deg selv, da kan man enklere se feil, og rette opp i disse. Det eneste du skal gjøre er SQUATS! Uten vekter i det hele tatt. Men dette skal gjøres riktig, og rumpa skal helt ned til gulvet. Du har sikkert hørt uttrykket "ass to the gras". 

  • Bena skal være rett under skuldrebredde eller litt bredere.
  • Se rett fram med strak rygg, mens du sakte bøyer knærne. 
  • Bevegelsene skal gjøres som om du setter deg ned på en stol.
  • Du kan stoppe ved 90 graders vinkel, men for bedre resultat anbefaler jeg å gå hele veien ned.
  • Ikke la helene løfte seg fra bakken
  • Ikke la knærne vende innover. Konsentrer deg om å ha de rett fram.
  • Hold armene rett ut forran deg, mens du utfører øvelsen for å holde balansen. 

Da er det bare å sette i gang! Det skal jeg:) Lykke til! 




Skolelyse studenter :)

Skole kl. 08.00 på morgenen har vi funnet ut er altfor tidlig for oss, men måtte prøve å følge med forde. 







 

Skole bra, men hjemme best! Koser oss hos Monica da, selvom vi eeegentlig burde konsentrere oss mer om oppgaven. 




Hvem er Heidi Enany?

Jeg er en 20 år gammel jente som bor i Oslo. Våren 2013 begynte min vei mot modellbransjen, hvor jeg først meldte meg på Brun og Blid. I samme periode fikk jeg en ide om å melde meg på Miss Universe Norway, siden dette alltid har vært en barndomsdrøm. Jeg begynte med så og si ingen erfaring, men dette fikk jeg løpende på veien. Med mye show-walk kurs og fotografering ble jeg mer og mer trygg på meg selv og det begynte å bli skikkelig gøy. Jeg fikk møte mange viktige og kjente personen jeg lærte meg å bli glad i, men eventyret skulle ikke slutte her. Jeg kom til finalen i både Brun og Blid og Miss Universe Norway. Dessverre fikk jeg ingen plassering i Brun og Blid, men det gjorde meg ingen ting, for det var ikke dette jeg brant for. Hjertet mitt lå i en annen konkurranse. Etter mye arbied var jeg klar for finalen, og jeg kom til og med på andre plass, og ble 1st runner up. Jeg er overlykkelig over tittelen, og jeg gleder meg til å representere Norge i utlandet.

Foto: Dag Olav Nymoen

Dress by: Emperia, Niyan Omer




Årets blogger på Miss Universe Norway sine sider :)

 



Velkommen til min nye blogg!

Hei alle sammen. Nå har jeg blogget en del på Miss Universe Norway sine sider. Men nå er finalen over, så jeg tenker å fortsette bloggingen her. Følg med videre:)

 Foto: Dag Olav Nymoen










22, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk på bildet for å komme til bloggen hennes.
hits