Snart mamma - kalde føtter

Jeg kan vel trygt si at jeg har vært babysyk i mange år nå. Det startet da jeg var altfor ung til å i det hele tatt tenke på det, og frem til den dagen jeg satt med en positiv tissepinne i hånden.  Jeg og Dimitrij hadde snakket om det en stund, og begge ville veldig gjerne ha barn. I fjor sommer kom vi frem til at det var best at jeg ble ferdig med studiene før vi tok på oss foreldrerollen. Sjokket, overraskelsen og lykken var stor da vi fant ut at jeg var gravid. Og som dere sikkert skjønner da, var dette ikke planlagt. 

Det å være gravid var ikke som jeg hadde trodd eller sett for meg i det hele tatt. Før jeg ble gravid; Jeg husker det vridde seg i magen min av missunnelse hver gang jeg så gravide kvinner i flotte blomsterkjoler som så på babyklær, og jeg dagdrømte ofte om hvordan det var. Jeg skulle kjøpe de fineste klær, gå med ettersittende kjoler så alle så at jeg var gravid, jeg skulle vagge rundt som en pingvin og jeg skulle bære magen med stolthet. 

Vel for meg var tiden før de tre første månedene hadde gått et stressmoment. Jeg bekymret meg over om alt man kan bekymre seg for. Jeg var redd for å gå for fort, sette meg ned for brått og redd for stort sett det meste. Jeg slapp heldigvis kvlamen de fleste får. Jeg dro på veldig mange ultralyder bare for å være på den sikre siden. På 12 ukers dagen var jeg overlykkelig over at alt var bra, og jeg gledet meg til å få vite kjønnet så jeg kunne handle. Jeg fant for ut at svangerskapet mitt ikke skulle være så lett, da jeg fikk en nerve i klem ved lysken som skulle gjøre dagene mine uutholdelige. Denne smerten gjorde så fokuset mitt ble lagt på å holde ut, mer enn å faktisk sette meg ned å tenke etter at jeg skal bli mor. 

 

ALT ER KLART!

Alt til lille prinsessen var klart for en stund siden, så da smertene i benet løsnet opp kunne jeg endelig slappe av og bare vente. Det var da ting gikk opp for meg. Om ikke lenge sitter jeg der med en bitteliten baby, helt forsvarsløs og uskyldig. Så liten at man er redd for at den minste bevegelse skal være farlig. Alt hun har her i verden er meg og Dimitrij, og det blir vår oppgave å passe på at hun får det hun trenger. Om ikke lenge sitter jeg med verdens største ansvar i mine hender. Helt uerfaren, helt uviten og helt fersk. Er jeg klar? Man kan vel aldri være helt klar. Men nå blir det som å hoppe fra timeteren og i luften spørre seg selv om man er klar for å treffe vannet. Det er ikke så veldig mye man kan få gjort annet enn å bare fortsette å falle til huden møter vannoverflaten, og snart må jeg holde pusten til jeg endelig kan svømme opp igjen for å få luft. Det er først når man tar sine første svømmetak med hodet over vann at man får dreisen på det, og at ting ikke er like skummelt lenger. 

 

JEG KAN IKKE VENTE MED Å SE DEG! 

For ikke mange dagene siden satt jeg å tenkte. Jeg fikk tårer i øynene. Jeg gleder meg! Alt av frykt jeg tidligere hadde hatt ble omgjort til lykke over at jeg snart skal få se henne. Snart skal blandingen av meg og Dimitrij ligge i mine armer. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal få det hun trenger, vokse opp i rolige og harmoniske omgivelser, og at hun skal bli lykkelig og glad. Jeg vet at vi kommer til å klare dette, Dimitrij og jeg. Vi har så mye kjærlighet å gi, og vi er klare! 



 

 

2 kommentarer

Flestlesere - Jonas

18.07.2014 kl.14:36

Du kommer til å klare dette så utrolig bra :)

Ingrid

18.07.2014 kl.14:38

For en spennende tid :)

Kari-Lise

18.07.2014 kl.21:43

Jeg tror du vil oppdage at det skjer noe helt magisk fra det ene øyeblikket til det andre, og du vil tenke på helt andre ting enn å falle ned og treffe vannflaten, synke under og gisp etter luft. Du vil se på den lille plastiksengen med hjul på som står helt mallplassert i rommet og synes det er rart at den står der, for det er så fjernt å tenke at det om et øyeblikk er din baby som ligger i den. Du vil ha mer enn nok med å konsentrere deg om at hun skrur seg ut og ta i mot pausene med takk. Så skjer det. På null komma niks er hun det mest naturlige i hele verden, og du kan ikke huske hvordan det var uten henne. Det er helt vilt hvordan dette skjer på minutter. Så don`t worry baby. Og en ting til, dere er slettes ikke alene. Mormor venter og tar over så snart du gir et lite klynk fra deg eller dere trenger å puste litt ;-D

Skriv en ny kommentar

21, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk på bildet for å komme til bloggen hennes.
hits