Den forferdelige sannheten

uke 25




Jeg har prvd latt vre skrive om det, for at folk ikke skal tenke at dette er en syteblogg. Men n er det p tide at dere vet hvordan jeg faktisk har det, som ogs er grunnen til at det har blitt veldig lite blogging i det siste. Nr andre spr "Hvordan gr det med deg, og hvordan er graviditeten?" har jeg lyst til smile fra re til re og si "Vet du hva? Det har vrt en drm bre frem dette barnet, og jeg gleder meg til neste gang". Men det er ikke slik situasjonen er.

Da jeg ble gravid trodde jeg aldri at jeg kom til ha et svangerskap fullt av smerte og ubehag. Jeg var s heldig som slapp den ille morgenkvalmen de frste mnedene, og gledet meg til tiden fremover som gravid.

Det vre gravid skal vre en fantastisk periode av livet, hvor man skal kose seg med forberedelser og nyte tiden. De fleste gravide kvinner har ubehag gjennom svangerskapet, men dette er man klar over og plagene overdves av tanken p premien som kommer etter de de lange mnedene. For meg ble det ikke snn, og gleden over at lille prinsessa vr skal komme har dessverre ikke gjort plagene mindre.

Det hele begynte for for en stund siden da jeg og Dimitrij var og shoppet p Oslo City. Plutselig kjente jeg at flelsen i hyre lr ble kraftig redusert, og flelsen kunne minnes om at lret sov. Det beskrive det som at en kroppsdel hadde sovnet er en mild versjon av det hele, for dette var mye verre. Jeg ble ganske engstelig og fikk faktisk litt panikk da det ikke gikk over. Etter mye kneby og panikkvelser i hp om at denne rare flelsen skulle g over gikk det ca. 20 min. fr det roet seg. Heldigvis gikk det over, og jeg pustet lettet ut. Men senere samme dag kom det tilbake. Jeg ringte legevakten med det samme, siden det var p kvelden, og de kunne bekrefte at dette ikke var noe farlig.

Da det samme skjedde dagen etter ble jeg redd, og ringte ned igjen. Dette kunne jo kanskje vre blodpropp av noe slag, eller kanskje noe mye mye verre? Men da var det fastlegen jeg skulle henvende meg til, s det var det jeg gjorde. Etter et par ganger hos fastlegen med beskjeden om at dette ikke var noe srlig gjre med, og at det var pga. graviditeten som "alt" er nr man er gravid, mistet jeg hpet. Men s ble det bare verre. Lammelsessflelsen som fr bare hadde kommet i blger hadde n blitt permanent, og opp det hele hadde det begynt stikke i benet som ilende nler. Heldigvis kom smertene bare som stikk, og varte ikke lenge. Jeg hadde forsonet meg med at dette var noe jeg mtte overlevere de neste mnedene. Men s ble smertene s ille at jeg ikke klarte sove p natten, jeg prvde lenge.. men bestemte meg etter 6 timer med smerter at det var p tide ringe legevakten igjen. S, jeg dro ned dit kl. 04.30 p morgenen. Uten prioritering med gul ventelapp satt jeg i nrmere 6 og en halv time p venterommet, uten svn med masse smerter. Da jeg endelig kom inn var konklusjonen kortfattet etter 2 minutter "Du har ftt en nerve i klem pga. graviditenen, og det er ingenting du kan f gjort". Jeg kjente trene trille nedover kinnet mitt. Ikke fordi smertene var blitt verre n, men fordi jeg flte meg s liten. Flte meg lite prioritert, lite respektert, lite forsttt og ikke minst veldig skuffet over at det ikke var noe man kunne gjre med det.

Dette var ikke siste gang jeg skulle oppholde meg p legevakten av samme rsak. De neste gangene var jeg prioritert, og mtte bare vente 5 timer!!! :D Prioritert ja! Jeg hrte summing i venterommet med folk som sa "til prioritet vre er 7 timer lenge vente". Vi satt bortimot 20 stk. p venterommet, som alle var prioritert. Da kjente jeg at latteren tok tak i meg, og en deja vu flelse av Ryan Air strmmet gjennom kroppen min. Alle de gangene jeg har sittet p flyplassen som eneste som ikke var prioritert. Hver gang hadde jeg ristet p hodet og sett p nekene som gang etter gang kjpte seg en ekstra prioritering for 100kr for fle seg viktigere, men som allikevel stod bakerst i ken sammen med meg og som fikk like bra plasser som resten av dem.

Etter ha vrt p legevakten noen ganger med smerter som bare ble verre og verre sa jeg til slutt til en av legene "Jeg gr ikke ut herrifra fr du finner ut nyaktig hva det er, og henviser meg til en person som kan gjre smertene mine bedre". Jeg s at hele henne ble rd av sinne, for jobben deres er se om noe er akutt, sende dem hjem eller eventuelt videre til sykehus. Jeg kunne lese av ansiktsuttrykket hennes at hun ikke ante hva som feilte meg, og at det hun mest hadde lyst til var sende problemet bort, ut dren for kunne drikke kaffen sin i fred og ro. Men smertene mine var s voldsomme at det bare bli sendt hjem for hundrede gang var et uaktuelt scenario. Hun skrev ut noen papirerer med henvisning til nevrolog, og s "imorgen m du ringe disse og hre om de kan ta deg inn til underskelse. Jeg tviler p at nevrologen p sykehuset kan, men du kan prve disse". Dagen etter ringte jeg sykehuset for f tak i nevrologen legen hadde snakket med dagen fr, der fikk jeg bekreftet at hun ikke hadde sendt inn henvisningen de trengte for ta meg inn, og jeg mtte derfor tilbake til legevakten for f en direktehenvisning. Tanken p sitte p det grusomme venterommet i 5 timer til gjorde meg kvalm. S jeg ringte alle de 10 nevrologene hun hadde oppgitt p et ark. Sinne mitt ble bare strre og strre da jeg oppdaget at hun hadde henvist meg til helt randomme nevrologer uten i det hele tatt sjekke om de hadde lr som omrde. Vel, det endte opp med at jeg mtte tilbake til legevakten og gjennom samme prosedyre som vanlig. Denne gangen fikk jeg tilskrevet en recept p smertestiller som senere skulle vise seg vre altfor sterke, og som kunne skade barnet mitt. En ting skal dere vre sikre p; skulle det (bank i bordet) skje noe med lille jenta mi, s er legevakten frste som blir sakskt med alle ressurser! En jordmor sa til og med til meg at hun som har skrevet ut disse mister sin lisens om noe skulle skjedd.

Jeg fikk heldigvis henvisning til nevrolog p sykehuset, og fikk time noen dager etter. Der fikk jeg beskjeden jeg har ftt overalt ellers "Du har ftt en nerve i klem pga. graviditeten, og det er overhodet ingenting gjre noe med". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ftt den beskjeden n, og hvor mange ganger jeg har grtt av frustrasjon. Jeg har eksamen om drye 4 uker, jeg har ikke ftt ordentlig svn p kanskje 3 uker. Smertene har forverret seg, og er n konstante gjennom natten og vedvarer store deler av dagen. Jeg er utslitt og immunforsvare mitt er delagt, s opp det hele har jeg blitt kraftig forkjlet. Jeg sier bare lykke til med eksamenslesning til meg selv, og prver le, men grter i stedet. Vi har n brukt mange tusen p kiropraktor og naprapat (som er privat, og dekker derfor ikke svangerskapsrelaterte problemer) og smertene blir bare verre og verre. "Bare 15 uker igjen n Heidi, dette klarer du", sier Dimitrij med en sr stemme av at han ikke kan gjre noe for hjelpe meg. Sttten hans hjelper meg overleve, men ingen sttte i verden kan fjerne disse smertene.

Jeg er s fryktelig lei meg over at jeg ikke kan glede meg over at jeg er gravid, eller senere fortelle gravide venninner at det vre gravid er noe av det mest fantastiske de kan oppleve, og at de br nyte hvert sekund. For jeg vil bare ha hele dette marerittet overtstt!

2 kommentarer

marie michaelsen

07.05.2014 kl.12:29

Huff, dette var ikke noe koselig lese, Heidi.. :( Synd du har ftt en s tff graviditet, men du er s utrolig sterk, s dette klarer du! Tenker p deg <3

Rikke

07.05.2014 kl.19:45

Har ikke hatt akkurat dette problemet selv, men slet med bekkenlsning under forrige graviditet og sliter med dette ogs under denne graviditeten:/ om natten hjelper det i allefall meg veldig mye sove med en stor pute mellom knrne nr jeg ligger p siden da dette avlaster bein og bekken (burde jo i teorien da ogs lette presset mot nerven i klem) :) kan vr du allerede har prvd dette, men skader ikke tipse!:)

Rosi B.-Carlsen

27.05.2014 kl.16:24

Kjre Heidi,

s lei meg at jeg ikke kan hjelpe deg slik jeg kunne p skolen. Prv homeopati og akupunktur. Tenker p deg.

Kjempeklem fra Rosi

Skriv en ny kommentar

20, Oslo

1st runner up in Miss Universe Norway

Kategorier

Arkiv

Design

  • Designet mitt er laget av Ragnhild Buller. Klikk p bildet for komme til bloggen hennes.
hits